hits

februar 2018

Hvem styrer debatten?

Debate Showing Group Discussion Dialog 3d Illustration
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

S har vi i noen mneder famlet rundt i MeToo-land, og det har jo medfrt bde det ene og det andre. Det er udelt positivt bekjempe ukultur og maktmisbruk, og det er ganske negativt at vi deler av tiden ikke helt snakker om de samme tingene i samme debatt. I gr rykket eksempelvis Trond Giskes kone nok en gang ut til hans forsvar. Hun penset saken inn mot rettsprinsipper og legalitetskontroll, mens Jonas Gahrs Stre svarte at Arbeiderpartiet er ferdig med diskusjonen fordi den handler om tillit og brudd p Arbeiderpartiets egne etiske regler.

Rundt dette sitter vi og lurer p hva som er for mye, for lite, hvor grensene for krenkelser gr, og om ting er subjektive eller objektive. Folk debatterer for harde livet, og fordi vi ikke har noen enighet om hvor grensene skal g, hva begrepene i debatten de facto inneholder, eller hva som egentlig har skjedd i de mest profilerte sakene, s kommer skuddene i alle hyder og fra alle retninger samtidig.

Jurgen Habermas er en av vr tids store tenkere. Habermas forfekter ideen om at all samhandling mellom mennesker har potensiale til skape gjensidig forstelse, og kaller dette for "kommunikativ rasjonalitet". Han sier at mennesker er i stand til oppn omforent forstelse ved snakke sammen, men at denne mellommenneskelige muligheten forstyrres og kan delegges av systemutfordringer.

Habermas skiller mellom en livsverden som er pen for meningsutveksling basert p en felles forstelse av utgangspunkter og begreper, og en systemverden som griper inn i og forrykker muligheten for meningsfull debatt. 

Habermas' mener det er et problem for dagens samfunn at systemiske mekanismer forstyrrer og styrer debattene vre. Med dette mener han at eksempelvis penger og forvaltningsmakt erstatter gjensidig solidaritet, penhet og sprklig formidlet forstelse som forenende mekanismer nr vi snakker sammen og diskuterer.

Habermas har kritisert det moderne samfunn for  svikte premissene for en liberal eller borgerlig offentlig sfre og rettsstat. Han konkluderer pessimistisk med at: "Ideen om den pne offentlige sfre, en allmenn rett og den borgerlige rettsstat har mistet sitt sosiale grunnlag - og at det uansett er en uoppnelig visjon."

Tesen hans er interessant akkurat n. For bunnlinjen er at debatten vi er midt inne i forstyrres av systemutfordringer i alle akser. Det er ingen som har tatt full kontroll p begrepene, og dermed snakker vi ofte ikke om de samme tingene selv om vi kanskje tror vi gjr det.

Vi vet i mange av de aktuelle situasjonene heller ikke helt hva som har skjedd. s selv om vi hadde hatt kontroll p begrepene ville det vrt vanskelig for oss som str p utsiden applisere begrepene og trekke gode konklusjoner.

Noen snakker om juss, andre om etikk. Enkelte snakker om subjektive opplevelser, andre om ukultur. Det spenner fra begrepene "flrting" til "maktmisbruk" og "overgrep". Det er pvirkning via medier og bekjente. Det er som om alt er up for grabs. Vi flyter rundt i en debatt som ingen helt eier - og som dermed ingen kan vinne. Hvordan skal man treffe mlet hvis man ikke helt vet hvor randsonen for kjernen faktisk gr? For vi skjnner at kjernen er det uakseptable.

Trending hashtag Metoo on concrete wall
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com

Det er krevende vite hvordan vi skal vi forholde oss til menneskene i dette - varslere, ledere, politikere og andre. Kristin Clemet mener vi m gi Giske rom og forstelse nr han tross alt ikke kan komme seg ut av Stortingsstolen de neste rene - mens andre mener situasjonen viser at vi penbart m gjre noe med reglene vre. Men det er ganske s vanskelig utfordre slike og lignende temaer nr vi ikke helt kjenner verken handlingene eller begrepene godt nok.

Vi vet hva noen av varslerne sier - vi vet hva noen av politikerne hevder - men alt flt helt til Stre sa at Arbeiderpartiet hadde tatt stilling i Giske-saken helt uavhengig av hva Giskes kone mtte mene om det hele. Det var parkere en millimeter av debatten, men det var likevel eksempelet p en tydelighet vi trenger nr vi ikke engang er enige om hvilke systemer som skal hndtere situasjonene som er avdekket.

Hvis vi gr tilbake til Habermas s endte han med forkaste sine egne ideer, for han hadde lrt at sosial utvikling og kommunikasjon ikke skjer lsrevet fra systemer. Og nettopp det har kanskje aldri vrt mer sant enn i dagens personlighetsskapte mediesamfunn - der vi har et endelst antall kilder vi kan velge fra - og der vi kan sette sammen vre helt egne sannheter hvis vi vil.

Mange vil si det er positivt, transparent og pent at informasjon kommer fra alle kanter, men det er samtidig mye snakk om "spin". Og det vi ikke gjr - alle informasjonen til tross - er standardisere og enes om begrepene i noen av de strste debattene vi har. Habermas ville sagt at det er et demokratisk problem. -Og at det kanskje gjelder for mye av det vi driver med for tiden.

Vi trenger noe overordnet, noe mer - noen som plasserer diskusjonene vre innenfor et felles begrepsapparat. Det er egentlig pretty basic. Men oppn det har kanskje aldri vrt mer krevende enn n.

(Enkelte setninger er hentet fra omtalen av Habermas da han mottok Holbergprisen: http://www.holbergprisen.no/juergen-habermas/om-jurgen-habermas.html)

Meeting
Licensed from: Tawng / yayimages.com


 

Golfkrise part 2

 

golf at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

For noen golfere tar sesongen aldri slutt, mens det for andre er viktig med en mental og fysisk pause for ikke helt miste motet. Jeg tilhrer som kjent den siste kategorien ( http://bentelund.blogg.no/1507840205_golfkrise.html ), og jeg m innrmme at det i noen mneder har vrt deilig gjre ting jeg er god p fremfor bryte ned selvtilliten slag for slag. 

P et eller annet tidspunkt m man likevel avbryte treningspauser for  oppn progresjon, s etter ha sett PGA p TV fant jeg ut at tiden var inne for  begynne oppbygningen til en formtopp snn i juli en gang. Akkurat hvordan man beregner formtopper innen golf kan jeg ikke s mye om, men jeg vet i hvert fall at det ta i kllene sine er et sted begynne. Derfor startet 2018-seongen denne uken ved at jeg spilte i simulator. 

I garasjen l golfsettet dekket av visne blader, og jeg da jeg s greenfee-lappen som hang p settet skjnte jeg raskt at det var viktig fjerne negative minner. Synet av pskriften; "Velkommen til oss...." ga marerittaktige flashbacks om tapte baller og vannrette streker p scorekortet, og ble umiddelbart fjernet. I golf er det mentale en viktig del av spillet, og man m akseptere og hndtere det hvis man er s svak at en greenfee-lapp kan delegge flyten.

Jeg tenkte i denne sammenheng p ordtaket; "Ta noe ut av sekken, du trenger ikke bre p alt", og lurte p om Epic-driveren ikke kunne vre med videre. Den ble sykemeldt allerede p innkjpsdagen, og jeg vurderte om jeg i det hele tatt trenger noen driver. P slutten av 2017-sesongen slo jeg jo like langt med alle kllene mine (inkludert putteren), og jeg fikk for meg at det ville vre veldig lett bre en bag med bare en klle i. Men den tanken holdt jeg bare til jeg hrte at Cobra hadde kommet med F8, og p dette tidspunktet mener jeg det er viktig lansere en prinsipiell debatt:

Av hensyn til svake sjeler er det ulovlig ha godteri ved kassen i matvarebutikkene, og av samme grunn burde det vre ulovlig reklamere for dyrt utstyr til golfere som like godt kunne sltt med den gamle hockeykllen sin. For etter ha hrt om F8 kom jeg til at jeg ikke gidder prve den fr jeg eventuelt bestiller den. Det er selvsagt for alle at "Computational Fluid Dynamics" er bra for golfere som verken har flyt eller dynamikk, og Cobra har dermed sikret innsalg til alle med handicap over 30.

Golf
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

Med golfsettet i bilen bar det av grde til Brum Golfsenter. P veien hpet jeg inderlig at golfpausen hadde hjulpet kroppen til avlre alt den hittil hadde lrt om golf, for jeg hadde ikke hatt noen som helst nytte av de bevegelsene jeg tidligere hadde brukt. Dette var et tilfelle av begynne p nytt, og med det mlet for ye slo jeg min frste ball i 2018.

Jeg er usikker p hvor mange baller som gikk i taket og som ikke traff skjermen en gang. Men det var noen. Det var p en mte et fremskritt at ingen rundt meg hadde p seg hjelm, men uttrykket i ynene deres vitnet om at det ikke hadde skjedd noen avlring av noe som helst.

Jeg prvde vre positiv ved si at banen vi spilte s veldig fin ut, og at det var viktig nyte naturopplevelsen som en del av spillet. Selv jeg skjnte at det ld litt hult - vi var tross alt inne i et slags lagerlokale med masse dataskjermer med noe grnt p - men det avledet i det minste oppmerksomheten fra at det var ballspor i gipsplatene over oss.

Rundt hull 12 var jeg mkk lei. Jeg hadde brukt tid p posisjoner og det ene med det andre. Jeg hadde jobbet mentalt med skuldre, hndledd, hode og hofter - bare for oppleve at jeg gynget og knakk s mye i venstre ben at det var rett fr jeg mtte p legevakten med strekk. Og det var da jeg hrte stemmen til en pro ringe i rene:

"Just go out and hit it! Don`t think!".

S p hull 13 gjorde jeg det. Jeg brukte sikkert ikke to sekunder engang fra ballen l p peg`en til jeg slo. Og det funket. Jeg var euforisk. Herlighet; var dette lsningen for mitt golfspill? Kunne dette lse golfkrisen 2018? Hadde jeg tenkt for mye, selv om jeg er kvinne?

Jeg vet ikke helt svaret, for Brum Golfsenter stengte da vi kom til hull 14. Men jeg slutter meg til et sitat jeg fant:

"There are two things you can do with your head down - play golf and pray".

Og personlig kommer jeg de neste ukene til gjre begge deler. Samtidig. Med eller uten en F8.

God golfstart til alle som lengter litt etter gress mens de kjrer p sn:-)

golf-ball on course
Licensed from: Yellowj / yayimages.com