hits

februar 2017

Spesialrdgiver Kellyanne Conway to the rescue (?)


Foto: NTB Scanpix

Kellyanne Conway er spesialrdgiver for Donald Trump, og man kan si hva man vil - men fascinerende er hun. Man kan ikke undersl at hun er dyktig i faget sitt, og at hun i hvert fall p noen mter har gtt en beundringsverdig vei.

Etter at foreldrene skilte seg da hun var tre r gammel ble hun oppdratt i et hjem bestende av sin mor, bestemor, og to tanter. Hun er utdannet fra toppuniversiteter som Oxford, startet the Polling Company, og hun var den frste kvinnen til noen gang vre kampanjeleder for Republikanerne.

Kellyanne er en spindoctor av dimensjoner, og hennes hovedoppgave de siste mnedene har vrt beskytte Donald i tv-intervjuer. For mange hres dette ut som verdens mest krevende oppgave, men denne spesialrdgiveren har hittil vrt overnaturlig god p mloppnelse. I hvert fall relativt sett.

Kellyanne svarer kun p det hun vil svare p - og hvis hun ikke vil s snakker hun om ting som ofte ikke har noen som helst sammenheng med det sprsmlet hun egentlig ble stilt. P denne mten smeller hun inn poeng etter poeng helt uten at journalisten satte disse poengene p dagsordenen. Det er effektiv markedsfring, ofte i beste sendetid, og nrmest umulig f gjort noe med. At det ikke opplyser samfunnsdebatten i det hele tatt bryr hun seg lite om.

Et intervju p ABCs Good morning America er et godt eksempel p det hele. Her blir Kellyanne konfrontert med Trumps utspill om at 3 millioner illegale innvandrere hadde stemt ved valget, og programlederen spr:

Isn`t it irresponsible for the president-elect to make false statements like that?

Det blir umiddelbart tydelig at Kellyanne ikke liker sprsmlet, og hun svarer:

"It`s groundless - talk about fake News - the fake news is that somehow the popular vote is more important than the electoral college vote now."

Det er alts ingen sammenheng mellom sprsml og svar, og programlederen bemerker at;

"Kellyanne; that`s not what I asked."

S gjentar han sprsmlet, hvorp fru Avledningsmanver kontrer med klage over at The Green Party hadde krevd omtelling av stemmene i Pennsylvania, Michigan og Wisconsin.

God dag mann kseskaft.

Det snakkes n om bli Conwayed. Uttrykket handler om at Kellyanne evner st imot gjentatte sprsml helt til hun fr journalisten til bytte tema i ren utmattelse. Enkelte kaller det utnyttelse av normal hflighet, for det er ikke hflig stille det samme sprsmlet igjen og igjen. -Det vet Kellyanne, og hun sitter smilende og unnviker alt helt til temaet nrmer seg noe hun faktisk gidder svare ordentlig p. Det har gtt s langt at amerikanske journalister stiller sprsml ved om det er noe poeng i intervjue Kellyanne i det hele tatt; for de fr jo ikke de svarene de nsker seg uansett.

Motstykket til journalistenes frustrasjon er Donald Trumps lykke over at Mrs. Spin gjr akkurat den jobben hun er satt til. Hun beskytter jo sjefen sin p en mte som gjr at alle som prver rokke ved ham sitter svimle igjen og lurer p om det er de som har mistet grepet.

Akkurat n granskes Kellyanne riktignok av The Office of Government Ethics for ha reklamert for klrne til Ivanka Trump. Etikkutvalget mener det m disiplinre sanksjoner til for rydde opp i all reklameringen, etter at Kellyanne satte seg i briefingrommet til det hvite hus og sa at;

"Go buy Ivanka`s stuff is what I would say. I`m going to give a free commercial here: Go buy it today everybody; you can find it online."

Snne ting er jo ikke lov, m vite. Men det tok ikke Kellyanne noe hensyn til. Og litt uetterrettelig fremstr hun ogs etter at hun p TV ga uttrykk for at den nasjonale sikkerhetsrdgiveren Michael T. Flynn hadde Trumps fulle tillit, selv om han resignerte fem timer senere. Kritikerne kastet seg over situasjonen og prvde stikke hull p tilliten til hele administrasjonen. Men ogs dette prellet tilsynelatende av p Mrs. Spin, for hun svarte bare med twitre at:

I serve at the pleasure of @POTUS (president of the United States). His message is my message. His goals are my goals. Uninformed chatter doesn't matter.

S da, s.

N skal Kellyanne antageligvis ut i krigen mot lekkasjene som omhandler Donalds forhold til Russland. Det kommer det nok ingen klare svar ut av, for metoden hennes fungerer utmerket nr det gjelder sette og beholde agendaen. Her er det bare en ting som er sikkert; og det er at ingen ting kommer til skje p journalistenes premisser. -Vel merke hvis de ikke bannlyser henne hele gjengen, slik "Morning Joe" har gjort.

Men i en verden der man kan bruke plattformer som umiddelbart nr nesten hele folket - i stedet for ta veien om de kildekritiske mediene - kan det bli vanskelig for pressen stille strengere krav til svar enn det de hittil har gjort. Det er et problem. Men det er er et problem som m sees i sammenheng med at noen mener det er vel s problematisk at pressen tidvis er s farget at den vil styre politikken like mye som den vil formidle fakta. Det er sannelig ikke enkelt.

Og snn gr n dagene p den andre siden av Atlanteren, der det er lite som minner om et happy medium akkurat n.


Foto: NTB Scanpix
 

Skyt ulven, bevar elefanten!

 

Hvis du har sett en ulv p nrt hold s vet du at det er fantastisk vakre dyr. De er stolte, mektige og innbyr til respekt. Ulvene har et sterkt og intenst sprk, men samtidig er de sky, sarte og avhengige av vr hjelp for kunne overleve. De er ikke mange, de er altfor f. Og de jaktes av tusenvis av rifler som svever over dem med helikoptre hvert eneste r. -Mens det eneste de egentlig prver p er overleve. Det er ufattelig trist.

P Langedrag har Tuva Thorson vist oss hvordan mennesker og ulv kan leve i samhrighet. Gjennom utrettelig arbeid med de sosialiserte ulvene Ask og Embla fikk vi p nrt hold se hvordan ulvene respekterte Tuva som sin leder. Tuva var elsket av ulvene; de slikket henne i ansiktet nr hun kom til dem, og nsket hennes bekreftelse og ivaretagelse.  Dette var ikke diabolske ondsinnede dyr; det var selvstendige rovdyr som levde i pakt med naturen. Det var en nydelig studie i samhrighet og rytme.

Norge signerte Bernkonvensjonen i 1979, og vi ratifiserte den i 1986. Konvensjonen har blitt et viktig redskap for oppfylle forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold, og Norge er forpliktet til fre en nasjonal naturvernpolitikk som samsvarer med begge konvensjonene.

Bernkonvensjonen tillater ikke ordinr jakt p ulv, og rsaken til det er jo ganske enkelt at ulven str p listen over kritisk utrydningstruede arter. Dette er ikke vanskelig forst. Ulven klarer seg ikke uten vr hjelp, og hvis vi ikke forvalter bestanden godt nok s tar vi prinsipiell stilling to ting:

  1. Vi gidder ikke flge konvensjoner hvis det blir for mye lokalpolitisk brk av det
  2. Vi mener at bevaring av biologisk mangfold er noe som andre nasjoner fr drive med

Dette handler om norsk lokalpolitikk satt direkte opp mot overordnede ml for hele verden. Det handler om hvorvidt 30-40 ulver er litt vel mye for oss, mens vi samtidig hyler over andre lands uetiske forvaltning av nesehorn, elefanter eller hva det mtte vre.

Alle forstr at det kan vre litt krevende mte en ulv p trappen sin, men det er alts bare en person som har blitt angrepet av ulv i Norge de siste to hundre rene. At ulven ogs kan komme til spise en hund eller to er en naturlig del av naturens gang, og hunder spiser langt oftere p mennesker enn det ulver gjr. http://www.dagsavisen.no/innenriks/atte-drept-av-hunder-i-norge-1.910123

Nr det gjelder sauene som blir spist, s kan vi bare notere at bndene br tenke seg om to ganger fr de fjerner det som rlig gir indirekte subsidier i en mlestokk som m innebre at noen penbart lukker ynene hver gang de har brukt kalkulatoren sin. Det er ikke morsomt finne sauene sine dde; det skjnner vi - men det er naturlig svinn som man m regne med nr man driver i naturen.

Hvis man ser p fakkeltogene og avisoppslagene kan det virke som vi er fullstendig omringet av grusomme ulver som er i ferd med overta hele landet. Her er det bare spisse kulene s vi kan forsvare oss mot overmakten! Men hvis vi gjr det s kan vi bare slutte med grte over at de afrikanske elefantene forsvinner, eller over at det bare er noen f gorillaer og tigere igjen.

Vi kan ikke si at dette str mellom by og land, eller mellom bygdefolk og eliten. Det str mellom Norge og det biologiske mangfoldet i verden.

Heads up, Norge! "We must stand on principle. If we don`t we will not stand at all."

Resting wolves
Licensed from: Gry Thunes / yayimages.com

Da Joker fikk brdkutter istedet for en ""

 

Rundt juletider kjrte de fleste av oss forbi skilt etter skilt der det bare sto en "". Fargene p ""en var umiskjennelige, s vi skjnte jo at det var Rema som holdt p med et eller annet. Og det de holdt p med mtte vre stort; for noen steder var det nesten flere ""er enn veiskilt.

Etter en stund begynte noen kryptiske reklamefilmer rulle over skjermene vre, og spenningen bare kte.
 
"" var unik!
 
"" var praktisk!"
 
Og "" snakket penbart dialekt mens den hadde store ambisjoner om redde oss! Fra hva visste vi ikke, men noe var det. Her var sparte man ikke p innsatsen, og "" kom nok til bli litt av en revolusjon bde for konge og fedreland - det var vi ganske sikre p.
 
Men s kom "", og den eneste synlige revolusjonen var at salget til Rema stupte med 3 prosent.

Det var jo litt unikt p en mte, og praktisk ikke minst for Kiwi og Coop Extra som kte sine markedsandeler med det Rema tapte. Men snn ellers ble ""en veldig spak - og med trer i ynene savnet den de gamle bestevennene sine mens den desperat prvde slanke seg til en "E". 
 
Nesten samtidig som Rema prvde "grabbe Kiwi by the handlepose" var det en liten Jokerbutikk som ogs hadde bestemt seg for satse. Butikken hadde hatt egen Facebook-side en god stund, men jevnt over fikk den bare noen f likes hver gang den la inn et innlegg. Derfor hadde nok ledelsen rett og slett bestemte seg for ta i et tak - og det taket skulle begynne med at man vurderte hva kundene egentlig nsket seg.
 
For utenforstende er det ikke s godt si hvordan selve analysen foregikk der inne p Joker, men den m i hvert fall ha endt med to vesentlige funn: Det var langt til nrmeste pizzasted, og brd var det kjedelig skjre opp selv. Derfor bestemte butikken seg for anskaffe en pizzaovn s kundene kunne kjpe med varm pizza hjem. -Og dessuten skulle de rett og slett skaffe seg en brdskjremaskin. 
 
Strategien var enkel og grei, og fallhyden kunne man penbart leve med. Skulle man bomme helt med den brdskjremaskinen s ville det neppe medfre noen varig skade, og "Aksjon brdskjremaskin" ble derfor iverksatt. En fotosession gikk av stabelen, og et hyggelig bildet av vidundermaskinen ble postet p facebook sammen med flgende kommentar: 
 
"Da er det endelig slutt p mtte kutte brdet i Homborsund ogs. N har vi ftt oss brdkutter."
 
Det hele skjedde stille og rolig. Joker Homborsund droppet bruke mneder med reklamepenger p sette opp skilt med brdskiver p for hype opp brdskjremaskinen - og likevel var responsen (om enn veldig relativt sett) helt overveldende. Ingen innlegg har noen gang ftt s mange likes p Joker Homborsund sin facebookside, og kommentarfeltet var en liten reise i glede og jubel.
 
Dette var markedsfring 101. Analysr hva du tror kundene dine vil ha, og legg opp strategien deretter. Og til de som n tenker at dette blir som sammenligne epler og agurker vil jeg si at det f litt over 100 likes p en facebookside kan vre akkurat det du trenger for overleve hvis du er en liten butikk. Mens det f 1 million nedlastninger av en app kan vre verdilst dersom du er en stor kjede.
 
S noen ganger holder det faktisk med en brdskjremaskin. For det enkle er jo ofte det beste, og det er alltid lurt  ta vare p de gamle bestevennene sine!
 
Det er det i hvert fall noen nede i Homborsund som har skjnt.
 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

 
 

Da den grnne reisen endte midt i en muggost

Sppelet har rent over etter at Veireno overtok ansvaret, her fra en bakgrd sentralt i Oslo.

Innlegget ble publisert p Nettavisens gjesteblogg 20. januar.

I vrt lille land finnes det et bittelite parti som heter Miljpartiet De Grnne. Partiet vil ha oss med p en grnn reise til ukjent destinasjon, og p turen kan vi knaske gulrtter mens partiledelsen vurderer om reisen gr enda bedre hvis vi ogs fr ryke litt cannabis.

Underveis p turen kan vi bytte til oss ting som andre har laget med ting vi har laget selv, og reisen ender antagelig ikke fr vi fr tildelt kvoter for hvor mye CO2 hver av oss kan puste ut i lpet av en dag. Ja, det siste vet vi jo ikke helt om det kommer til, men det hadde ikke forbauset s mange av oss om det bittelille partiet foreslo noe snt.

MDG mener at vi ikke blir lykkeligere av ha to mobiletelefoner og den slags, og vil jobbe for at vi skal ha frre ting og mere tid. Vi skal tilbake til byttesamfunnet s vi kan fokusere p de viktige tingene her i livet, og MDG kommer nok snart til fortelle oss hva de mener er aller viktigst. Det eneste vi vet allerede n er at lav effektivitet i veinettet - og dermed i resten av landets produktivitet - tydeligvis inngr i mlbildet.

MDG mener at den grnne reisen gr raskest hvis de forbyr ting, og noe av det eneste de ikke har forbudt i disse dager er sppeltrn og muligheten til tjene seg skkrik p ikke oppfylle renovasjonskontrakter. Sammen med resten av byrdet kunne MDG krevd dagbter for hvert eneste klhode som ligger p gatene rundt Grunerlkka, men noen inndrivelse blir det alts ikke. Risikoen for provosere frem en konkurs uten at noen kan ta over er s stor at det i stedet opprettes lokale komposthauger midt i bybildet. -Og at det ikke er noen som fjerner sppelet uansett akkurat n spiller visst liten rolle for handlekraften her.

Dette handler om en kontraktr som har tatt seg vann (eller i dette tilfellet sppel) over hodet. Nr snt skjer m det vre vilje og evne til kreve kontrakter oppfylt etter sitt innhold, og man kunne jo sett for seg at dagbtene eksempelvis ble brukt til miljtiltak som ikke handler om muggdannelse i Oslo sentrum. Men da mtte jo snne hensyn vrt en del av den grnne reisen - og det er de kanskje ikke.

Hadde MDG ftt det helt som de ville s hadde vi faktisk mlt Brutto Nasjonal Lykke i tillegg til Brutto Nasjonalprodukt. Brutto nasjonal lykke er en mlestokk som MDG har hentet fra et land som det selvsagt er veldig naturlig sammenligne oss med; nemlig Bhutan. Det er kanskje derfra de ogs henter ideer om at hest og kjerre fortsatt br vre det foretrukne transportmiddelet, men tenke snn blir selvsagt spekulasjon.

-Og akkurat n er det nesten litt synd at det ikke ble flertall for innfre lykkemlestokken. Srlig flbare utslag ville man nok ftt hvis man testet lykkeflelsen i Vestkorridoren og blant alle som mister tid p jobb og med barna sine fordi det er noen som vil ta dem med p en grnn reise. For den grnne reisen har ledet oss rett inn i en muggost i et sppelrom i Oslo et sted, s det fles langt mer nrliggende innfre en mlestokk som tester hvor mange som egentlig finner det naturlig at vi snart m kjpe oss hester for komme oss p jobb.

En hyllest til deg som ikke skal bli leder

Skjermdump fra Sheconference.

Innlegget ble publisert p Nettavisens gjesteblogg 13. januar.

Den 8. mars er det Sheconference. I likhet med s mange andre arrangementer p kvinnedagen fokuserer konferansen p lfte frem kvinner som driver med "innovasjon og ledelse".

Slagordet er Start the change, og det blir sikkert en flott seanse der man indikerer at noe m endres; antagelig via innovasjon og ledelse.
 
Nr det gjelder innovasjon s er dette et ord som alle med nske om drive business n annekterer og fyller med sitt eget innhold. Den viktigste fellesnevneren for de som kaller seg innovative er at de forsker finne p noe nytt som selger, og som direkte kan omsettes i tall og penger. Men innovasjon handler om mye mer enn penger. Innovasjon skjer hver eneste dag, i liten og stor skala - og store deler av innovasjonen fr vi aldri vite noe om.
 
Spr du en alminnelig kvinne om innovasjon, s er jeg sikker p at hun smiler. Ja, riktignok s solgte ikke det tvinnede tauet som holdt parabolantennen oppe s veldig godt - men det funket. Solgte gjorde heller ikke de hjemmelagde fiskekakene som hun hadde laget oppskriften til selv, men barna spiste fisk for frste gang uten klage. Burde hun ikke vrt enda mer innovativ og gitt ut en oppskriftsbok? Stilt krav til seg selv og utrettet noe - Jo, kanskje - i hvert fall hvis hun etter de mlbare kriteriene skulle hatt skalt "suksess". Men snn tenker bare de som ikke mener at det i seg selv er en kjempetriumf f barn til spise omega 3 uten bruke tvang.
 
S ikke kom og si at hverdagsheltinnen vr ikke er innovativ. Kanskje ville hun til og med tjent penger p oppfinnelsene sine hvis hun ikke ofte hadde s drlig tid. Innovasjon p innovasjon og nyskapelse etter nyskapelse skjer i hjemmet hennes hver eneste dag - men innovasjonene glemmes og gjemmes i tidsklemmen og i forsket p f timene til strekke til.

Klokken 22 ser hverdagsheltinnen utslitt p klokken og hper hun i det minste skal rekke gre seg fr oppgavene p mannskapslista vekker henne igjen klokken 06. Da vekker hun barn med kjrlig hnd, smrer brdskiver, og kjrer til en jobb hvor hun har ansvaret for barn, syke, pleietrengende, eller statlige og kommunale interesser med en lnn som knapt sikrer barna et sted bo.
 
For en fantastisk jobb hun gjr - bde for deg og for meg - nettopp fordi hun er villig til st p mannskapslista for oss alle. Hun er en forutsetning for all annen drift. Det er faktisk henne vi trenger flest av.
 
S hvor er da konferansen som sier at det finnes flere suksesskriterier enn bli leder, rosablogger eller drive med skalt innovasjon? Vi trenger verdiskapning i alle deler av samfunnet, og det rdende paradigmet gir i liten grad aksept til heltinnene (og heltene, men n snakker vi om kvinnedagen) som hver eneste dag kjrer spettet oppunder arrete hverdager og vipper dem opp en etter en.
 
Ja, det er fint med kvinnelige ledere og innovatrer. Men alle kan ikke bli ledere. Det sier seg jo selv. S jeg tror vi m endre insitamentene vre i rekordtempo og gi honnr ogs til hun som kommer til pleie oss med varsom hnd nr vi trenger det.

Vi har glemt henne. Dessverre. Og det kan bli tft for oss i fremtiden.

Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Det stormer som vanlig i innvandringspolitikken. Noen skal ut, noen fr bli, og det hele ser fra utsiden ut om en slags stol-lek der tilfeldighetene rder. Er du heldig nr musikken sls av, s fr du en stol. Hvis ikke, blir du sendt hjem p frste fly. Antagelig etter at noen har hentet deg i nattens mulm og mrke for kjre deg til flyplassen. Dagen etter er det masse medieoppslag om at det var feil person som ikke fikk en stol, og om at man virkelig burde justere

Og mens asylskere shippes ut eller inn, s vurderer vi fjerne all den ulven som stadig gnager p sauene vre. Bndene vil ha ulven ut, den skalte eliten vil ha ulven inn, og de eneste som forholder seg relativt rolige til det hele er sauene som fortsatt spiser gress. Ja - hvis de ikke er opptatt med bli spist av ulv da, selvsagt. Da slutter de jo spise gress. penbart.

Over det hele ligger det et slr av at alle mener de vokter stedets moral samtidig. Det er egentlig veldig fint, men samtidig er det et problem at det ikke settes tydelige skranker for debattene innen rimelig tid. Konfliktnivet ender ofte nedi gjrmen et sted fordi det er beslutningsvegring p det riktige nivet. For nr ingen tr si hvordan det blir, eller til og med vurderer se bort fra en lov eller to for unng brk, s sitter vi plutselig i barnehagen hele gjengen.

Ut- og inn-debattene ligger nemlig ofte langt unna de faktorene som kommer til vre, eller burde vre, styrende for de valgene som tas. Det er veldig f som snakker om at Stortingsvalg faktisk frer til at politikk gjennomfres, og enda frre som snakker om at man m forholde seg til ubehagelige konvensjoner og det ene med det andre nr man skal forholde seg til dyr i den norske naturen. Eller vel; Erna har snakket litt om Bernkonvensjonen - men det var kanskje ikke s mange som hrte p akkurat det.

Poenget er at man ikke kan debattere om noe eller noen skal ut eller inn uten se p politiske vedtak eller gjeldende lover. Det er ganske selvsagt at vi ikke kan utrydde ulven vr uten bryte Bernkonvensjonen, og det er selvsagt at regjeringen kan legge premissene i innvandringspolitikken.

S vi fr holde fast i hattene mens noen drar ut og andre inn. Og uansett hva man mener s er det noen som gjr jobben sin her; s vi br kanskje unng drepe budbringeren hele tiden. Vi har faktisk ganske ofte valgt de budbringerne helt selv. Eller i hvert fall s m vi for en periode akseptere at noen andre har gjort det. For det ha lover og folkevalgte representanter er faktisk demokrati.

Og demokrati fungerer best hvis man ikke kaster tomater hele tiden. Da blir beslutningstakerne nemlig litt vasne; og snn vil vi jo heller ikke ha det.

President Collateral Damage

En kvinne protesterer i vaginakostyme i forbindelse med Sundance Film Festival Foto: Valerie Macon/AFP

Det var i TV-debatten der Megyn Kelly gjenga at Donald Trump kalte kvinner for dogs, fat pigs and disgusting animals at han slo tilbake med at hun antagelig hadde mensen fordi hun var s kritisk. I tillegg markerte han hvilket paradigmeskifte han siktet mot, da han sa at verken han eller USA hadde tid til vre politisk korrekte lenger. -Og hvis folk ikke likte det s fikk det vre deres problem.

En stund etter debatten ble Donald president, og n fr han lite honnr for at han virkelig er ordentlig god til vre udiplomatisk. Hans frste uker har vrt en enestende studie i bruk av hrtalkum, og vi har lrt at han er kjempegod til signere brannfakler og til slenge p rret nr han snakker med andre statsledere.

Donald setter forretningsstrategi over diplomati, og han utfordrer elementer som statsledere og verdensborgere trodde man trygt kunne lene seg p. Han skal n valgmlene sine, og han aksepterer uvanlig stor grad av collateral damage[1]- p veien - det er det som bekymrer oss. Donald trkker rundt som en elefant som vet akkurat hvor tung den er, og det gjennomsnittlige blodtrykket til verdens statsledere m ha kt betraktelig siden han kom i posisjon. Stakkars folk; hva skal de gjre n annet enn  skaffe seg betablokker?

Iran mener at Donald har fornrmet hele den muslimske verden, og kineserne ser ikke lenger p krig med USA som en fjerntliggende mulighet. EU er heller ikke fornyd, og situasjonen er tilspisset etter at USAs ambassadr til EU uttalte at Europakommisjonens president - Luxemburgs tidligere statsminister Jean-Claude Junker - egentlig er best egnet til vre borgermester i en eller annen landsby. Snn for vrig kunne ambassadren tenke seg velte hele den Europeiske Unionen slik man en gang veltet Sovjetunionen. Og snt blir det ikke akkurat julestemning av.

Dommedagsprofeter sammenligner bildet med tiden fr andre verdenskrig, og kaller Donalds retorikk for Hitlersk fordi den aldri inneholder detaljer. Alt handler om overordnet hederlige ml; for han vil jo beskytte USA og bekjempe terrorisme! Ja - god ide! Dog ikke hvis "detaljene" berrer verdier som nestekjrlighet og folkeskikk, skulle man tro. 

Men det er en undervurdert faktor n p samme mte som fr valget, og det er at mange amerikanere tilsynelatende vil ha handling fremfor diplomati. The silent majority er fremdeles nesten taus, for 66 % av amerikanerne hvisker til Reuters at de mener USA br slippe inn frre flyktninger. Og overall s har Donald sttte p de tiltakene har iverksatt.

De fleste hper for harde livet p at Donald har en langsiktig konsekvensanalyse i ryggen, men det sier vel sitt nr Angela Merkel m ringe for minne ham om at det finnes en Genevekonvensjon. Og bare gudene vet hva som skjer hvis Iran, Kina eller lignende land blir skikkelig sinte. Det eneste sikre er at ingen av dem vil prve bekjempe Trump utkledd som vaginaer og andre rosa ting - for de har skjnt at man ikke knekker pennen til Trump utkledd som marsjerende vagina. Nei; de tffeste landene kommer ikke til kle seg ut i det hele tatt mens de fikler med de rde knappene sine. Snn er det med den saken. 

Det er ikke smtterier vi snakker om. N er vi et paradigme som sier: USA frst - koste hva det koste vil. Og for ikke-amerikanere er det ndvendig ta innover seg at mange stemte p Donald fordi han lovet redde dem fra et hav av ubetalte regninger, hplshet og trailer park living. At han ikke var diplomatisk fikk de bare leve med.

Donald var faktisk collateral damage i seg selv, og han ble valgt likevel. S n er sprsmlet bare hvor langt han kan strekke strikken fr den ryker. At han mter motstand er det ikke tvil om; men det er heller ikke tvil om at han har en viss sttte.

 

[1] Collateral damage is a general term for deaths, injuries, or other damage inflicted on an unintended target.