hits

Blogg

Hvem styrer debatten?

Debate Showing Group Discussion Dialog 3d Illustration
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

S har vi i noen mneder famlet rundt i MeToo-land, og det har jo medfrt bde det ene og det andre. Det er udelt positivt bekjempe ukultur og maktmisbruk, og det er ganske negativt at vi deler av tiden ikke helt snakker om de samme tingene i samme debatt. I gr rykket eksempelvis Trond Giskes kone nok en gang ut til hans forsvar. Hun penset saken inn mot rettsprinsipper og legalitetskontroll, mens Jonas Gahrs Stre svarte at Arbeiderpartiet er ferdig med diskusjonen fordi den handler om tillit og brudd p Arbeiderpartiets egne etiske regler.

Rundt dette sitter vi og lurer p hva som er for mye, for lite, hvor grensene for krenkelser gr, og om ting er subjektive eller objektive. Folk debatterer for harde livet, og fordi vi ikke har noen enighet om hvor grensene skal g, hva begrepene i debatten de facto inneholder, eller hva som egentlig har skjedd i de mest profilerte sakene, s kommer skuddene i alle hyder og fra alle retninger samtidig.

Jurgen Habermas er en av vr tids store tenkere. Habermas forfekter ideen om at all samhandling mellom mennesker har potensiale til skape gjensidig forstelse, og kaller dette for "kommunikativ rasjonalitet". Han sier at mennesker er i stand til oppn omforent forstelse ved snakke sammen, men at denne mellommenneskelige muligheten forstyrres og kan delegges av systemutfordringer.

Habermas skiller mellom en livsverden som er pen for meningsutveksling basert p en felles forstelse av utgangspunkter og begreper, og en systemverden som griper inn i og forrykker muligheten for meningsfull debatt. 

Habermas' mener det er et problem for dagens samfunn at systemiske mekanismer forstyrrer og styrer debattene vre. Med dette mener han at eksempelvis penger og forvaltningsmakt erstatter gjensidig solidaritet, penhet og sprklig formidlet forstelse som forenende mekanismer nr vi snakker sammen og diskuterer.

Habermas har kritisert det moderne samfunn for  svikte premissene for en liberal eller borgerlig offentlig sfre og rettsstat. Han konkluderer pessimistisk med at: "Ideen om den pne offentlige sfre, en allmenn rett og den borgerlige rettsstat har mistet sitt sosiale grunnlag - og at det uansett er en uoppnelig visjon."

Tesen hans er interessant akkurat n. For bunnlinjen er at debatten vi er midt inne i forstyrres av systemutfordringer i alle akser. Det er ingen som har tatt full kontroll p begrepene, og dermed snakker vi ofte ikke om de samme tingene selv om vi kanskje tror vi gjr det.

Vi vet i mange av de aktuelle situasjonene heller ikke helt hva som har skjedd. s selv om vi hadde hatt kontroll p begrepene ville det vrt vanskelig for oss som str p utsiden applisere begrepene og trekke gode konklusjoner.

Noen snakker om juss, andre om etikk. Enkelte snakker om subjektive opplevelser, andre om ukultur. Det spenner fra begrepene "flrting" til "maktmisbruk" og "overgrep". Det er pvirkning via medier og bekjente. Det er som om alt er up for grabs. Vi flyter rundt i en debatt som ingen helt eier - og som dermed ingen kan vinne. Hvordan skal man treffe mlet hvis man ikke helt vet hvor randsonen for kjernen faktisk gr? For vi skjnner at kjernen er det uakseptable.

Trending hashtag Metoo on concrete wall
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com

Det er krevende vite hvordan vi skal vi forholde oss til menneskene i dette - varslere, ledere, politikere og andre. Kristin Clemet mener vi m gi Giske rom og forstelse nr han tross alt ikke kan komme seg ut av Stortingsstolen de neste rene - mens andre mener situasjonen viser at vi penbart m gjre noe med reglene vre. Men det er ganske s vanskelig utfordre slike og lignende temaer nr vi ikke helt kjenner verken handlingene eller begrepene godt nok.

Vi vet hva noen av varslerne sier - vi vet hva noen av politikerne hevder - men alt flt helt til Stre sa at Arbeiderpartiet hadde tatt stilling i Giske-saken helt uavhengig av hva Giskes kone mtte mene om det hele. Det var parkere en millimeter av debatten, men det var likevel eksempelet p en tydelighet vi trenger nr vi ikke engang er enige om hvilke systemer som skal hndtere situasjonene som er avdekket.

Hvis vi gr tilbake til Habermas s endte han med forkaste sine egne ideer, for han hadde lrt at sosial utvikling og kommunikasjon ikke skjer lsrevet fra systemer. Og nettopp det har kanskje aldri vrt mer sant enn i dagens personlighetsskapte mediesamfunn - der vi har et endelst antall kilder vi kan velge fra - og der vi kan sette sammen vre helt egne sannheter hvis vi vil.

Mange vil si det er positivt, transparent og pent at informasjon kommer fra alle kanter, men det er samtidig mye snakk om "spin". Og det vi ikke gjr - alle informasjonen til tross - er standardisere og enes om begrepene i noen av de strste debattene vi har. Habermas ville sagt at det er et demokratisk problem. -Og at det kanskje gjelder for mye av det vi driver med for tiden.

Vi trenger noe overordnet, noe mer - noen som plasserer diskusjonene vre innenfor et felles begrepsapparat. Det er egentlig pretty basic. Men oppn det har kanskje aldri vrt mer krevende enn n.

(Enkelte setninger er hentet fra omtalen av Habermas da han mottok Holbergprisen: http://www.holbergprisen.no/juergen-habermas/om-jurgen-habermas.html)

Meeting
Licensed from: Tawng / yayimages.com


 

Golfkrise part 2

 

golf at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

For noen golfere tar sesongen aldri slutt, mens det for andre er viktig med en mental og fysisk pause for ikke helt miste motet. Jeg tilhrer som kjent den siste kategorien ( http://bentelund.blogg.no/1507840205_golfkrise.html ), og jeg m innrmme at det i noen mneder har vrt deilig gjre ting jeg er god p fremfor bryte ned selvtilliten slag for slag. 

P et eller annet tidspunkt m man likevel avbryte treningspauser for  oppn progresjon, s etter ha sett PGA p TV fant jeg ut at tiden var inne for  begynne oppbygningen til en formtopp snn i juli en gang. Akkurat hvordan man beregner formtopper innen golf kan jeg ikke s mye om, men jeg vet i hvert fall at det ta i kllene sine er et sted begynne. Derfor startet 2018-seongen denne uken ved at jeg spilte i simulator. 

I garasjen l golfsettet dekket av visne blader, og jeg da jeg s greenfee-lappen som hang p settet skjnte jeg raskt at det var viktig fjerne negative minner. Synet av pskriften; "Velkommen til oss...." ga marerittaktige flashbacks om tapte baller og vannrette streker p scorekortet, og ble umiddelbart fjernet. I golf er det mentale en viktig del av spillet, og man m akseptere og hndtere det hvis man er s svak at en greenfee-lapp kan delegge flyten.

Jeg tenkte i denne sammenheng p ordtaket; "Ta noe ut av sekken, du trenger ikke bre p alt", og lurte p om Epic-driveren ikke kunne vre med videre. Den ble sykemeldt allerede p innkjpsdagen, og jeg vurderte om jeg i det hele tatt trenger noen driver. P slutten av 2017-sesongen slo jeg jo like langt med alle kllene mine (inkludert putteren), og jeg fikk for meg at det ville vre veldig lett bre en bag med bare en klle i. Men den tanken holdt jeg bare til jeg hrte at Cobra hadde kommet med F8, og p dette tidspunktet mener jeg det er viktig lansere en prinsipiell debatt:

Av hensyn til svake sjeler er det ulovlig ha godteri ved kassen i matvarebutikkene, og av samme grunn burde det vre ulovlig reklamere for dyrt utstyr til golfere som like godt kunne sltt med den gamle hockeykllen sin. For etter ha hrt om F8 kom jeg til at jeg ikke gidder prve den fr jeg eventuelt bestiller den. Det er selvsagt for alle at "Computational Fluid Dynamics" er bra for golfere som verken har flyt eller dynamikk, og Cobra har dermed sikret innsalg til alle med handicap over 30.

Golf
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

Med golfsettet i bilen bar det av grde til Brum Golfsenter. P veien hpet jeg inderlig at golfpausen hadde hjulpet kroppen til avlre alt den hittil hadde lrt om golf, for jeg hadde ikke hatt noen som helst nytte av de bevegelsene jeg tidligere hadde brukt. Dette var et tilfelle av begynne p nytt, og med det mlet for ye slo jeg min frste ball i 2018.

Jeg er usikker p hvor mange baller som gikk i taket og som ikke traff skjermen en gang. Men det var noen. Det var p en mte et fremskritt at ingen rundt meg hadde p seg hjelm, men uttrykket i ynene deres vitnet om at det ikke hadde skjedd noen avlring av noe som helst.

Jeg prvde vre positiv ved si at banen vi spilte s veldig fin ut, og at det var viktig nyte naturopplevelsen som en del av spillet. Selv jeg skjnte at det ld litt hult - vi var tross alt inne i et slags lagerlokale med masse dataskjermer med noe grnt p - men det avledet i det minste oppmerksomheten fra at det var ballspor i gipsplatene over oss.

Rundt hull 12 var jeg mkk lei. Jeg hadde brukt tid p posisjoner og det ene med det andre. Jeg hadde jobbet mentalt med skuldre, hndledd, hode og hofter - bare for oppleve at jeg gynget og knakk s mye i venstre ben at det var rett fr jeg mtte p legevakten med strekk. Og det var da jeg hrte stemmen til en pro ringe i rene:

"Just go out and hit it! Don`t think!".

S p hull 13 gjorde jeg det. Jeg brukte sikkert ikke to sekunder engang fra ballen l p peg`en til jeg slo. Og det funket. Jeg var euforisk. Herlighet; var dette lsningen for mitt golfspill? Kunne dette lse golfkrisen 2018? Hadde jeg tenkt for mye, selv om jeg er kvinne?

Jeg vet ikke helt svaret, for Brum Golfsenter stengte da vi kom til hull 14. Men jeg slutter meg til et sitat jeg fant:

"There are two things you can do with your head down - play golf and pray".

Og personlig kommer jeg de neste ukene til gjre begge deler. Samtidig. Med eller uten en F8.

God golfstart til alle som lengter litt etter gress mens de kjrer p sn:-)

golf-ball on course
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 


 

 

Et slags nyttrskort

Apprentice Viewing Party
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

S er 2017 snart over, og det var jo et interessant r. Verden lente seg tilbake i vantro da Donald ble innsatt som president, og vi begynte venne oss til at Kim Jong-un skyter missiler mot Stillehavet nr han er sint.

Nr Kim hadde tid mellom utvikling av hydrogenbomber og det  kalle Donald for mentally deranged tok han turen innom en kosmetikkfabrikk i Pyongyang. Vi har sjelden sett Kim s blid som da han holdt p en hrspay mens han oppfordret alle kvinner til ; be more beautiful. Opptrinnet fikk noen til fable om at en plattform mellom Kim og Donald kunne etableres via deres felles interesse for vakre kvinner, men ideen ble antageligvis skrinlagt da Harvey Weinstein ble sendt p rehabilitering.

En annen ting som skjedde var at Irans tidligere president Mahmoud Ahmadinejad skaffet seg Twitterkonto. Mannen som var instrumentell i forby sosiale medier i Iran ville stille til presidentvalg mot Hassan Rouhani, og han hadde penbart lrt av Donald at man kan bruke Twitter til snakke nr man ikke gidder bruke mediene (eller nr mediene ikke gjr som man vil). Dermed skrev Ahmadinejad flgende i sin frste post p Twitter:

In the name of God.
Peace be upon all the freedom loving people of the world
#Imontwitter?.

Profilteksten viste et av de spenstigste forskene p rebranding i nyere historie, da Ahmadinejad beskrev seg som: Husband, dad, university professor, President, Mayor, Proud Iranian, og han oppfordret the people of Iran to join him on Twitter. Akkurat hvilket folk han snakket om nr internett fremdeles er delvis sensurert i Iran var ikke godt si. Dermed hadde planen om flge i Donalds fotspor sine svakheter, og det blir uansett ikke nytt presidentskap hvis Ayatollaen ikke vil ha deg der.

I Storbritannia slet Theresa May med Brexit, og exit var det p mange mter ogs for MDG under det norske Stortingsvalget. Folket pustet lettet ut over at det n bare var en person p Stortinget som skulle kjempe for bruk av hest og kjerre fremfor bil. men gleden varte bare til man husket p at MDG skal sitte i byrdet i Oslo en stund til.

MDG forstod ikke hvorfor folk var sinte. Det hyeste godet er en frisk klode, og dermed mtte folk tle en grad av virkemiddelbruk som vi sjelden har sett maken til. Det var s man begynte forst at folk kjrte med menneskelignende dukker i elbilene for kunne bruke kollektivfeltet p vei til jobb. For MDG glemte at de ikke har innfrt 6-timersdag annet i partiprogrammet sitt, og dermed ble livet i Vestkorridoren vanskelig for alle som akkurat rakk mte p jobb fr de mtte snu for hente i barnehagen. For det er jo greit  ha mat p bordet mens man kjemper for planeten, og snne ting fordrer faktisk at man arbeider.

Ja, s skjedde det jo mange andre ting ogs. Men julesangene ble spilt som de pleier, og det var mye som var fint. For eksempel var det fint at en gutt p 12 r som hadde i lekse stille sprsml til politikerne fr valget ikke spurte de samme sprsmlene om nordomrder og ulv som alle journalistene stilte. I stedet spurte han forsiktig: "Hvorfor tjener ikke de som hjelper andre, snn som brannmenn og politimenn og sykepleiere og snt mer enn de som sitter p kontorer?". Det var ikke s lett svare p. Men det var godt tenkt.

Og det er jo snne ting man kan feste seg ved mens man skyter seg inn i nyttrsnatten samtidig som det kanskje lander en rakett i Stillehavet. Donald kan i hvert fall fortelle at det meste gr strlende. Han avsluttet julen med tweete at:

"I hope evereyone is having a great Christmas, then tomorrow it`s back to work in order to Make America Great Again (which is happening faster than anyone anticipated)!".

Men at Donald har begynt  jobbe igjen orker vi ikke   bekymre oss for fr neste r.

New Years Eve
Licensed from: Brightdawn / yayimages.com


 

Nr er det nok?

 Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

Sammen med den olympiske og paralympiske komite er idrettsforbundet det verste organ i Norges strste folkebevegelse. Med knappe 2,2 millioner medlemskap fordelt p mer enn 12.000 idrettslag har idrettsforbundet jobbet strategisk og visjonrt for komme frem til flgende mantra som fremheves p deres egne nettsider:

Organisasjonen skal vre en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

La oss sl fast at de har feilet, og at forbundet har en vesentlig snuoperasjon gjre for ikke fremst som en drivkraft som hovedsakelig jobber for seg selv.

Trond Giske er i ogs trbbel. Som nestleder i Arbeiderpartiet skal han i flge partiet selv st for; en rettferdig verden der mennesker er frie, likestilte og har innflytelse p sine liv. La oss sl fast at man da ikke kan unnlate ta ansvar hvis man har bommet p egen dmmekraft i forhold til damer, aldersforskjell, alkohol og ulikhet i maktforhold. Og like vesentlig; hans leder kan ikke unnlate ta ansvar for skjre gjennom p en forsvarlig mte nr disse begrepene er i spill.

P overordnet niv tegner begge disse sakene et foruroligende bilde av mangel p tydelighet og handlekraft i viktige deler av det norske samfunnet. I Idrettsforbundet har mangelen p penhet over tid gitt fravr av ndvendige korrektiver. I Arbeiderpartiets tilfelle har det vrt gitt korrektiver til statsrd Giske ? men de kan penbart ikke ha vrt tydelige nok. Eller har de vrt det? Vi fr ikke helt vite hva ledelsen i Ap faktisk har visst, hva de har akseptert, eller hva de har sagt annet enn at Giske har ftt advarsler om egen fremferd.

 Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

I Idrettsforbundet har mangelen p ydmykhet i den innledende delen av sakskomplekset medfrt akkurat den styen man kunne forvente. I Arbeiderpartiets tilfelle fortsetter tkepratet og unnlatelsen av vre konkret p de faktiske forhold. Det gjres forsk p en snuoperasjon der Giske fr anledning til si unnskyld; men vi vet ikke helt for hva. Det gis ikke full angivelse av de faktiske forhold, og utydeligheten velter utover til man kan fylle den med akkurat det innholdet man vil. For det er ikke lett  tilgi hvis man ikke helt vet hva tilgivelsen omfatter. Og semantikken som er i spill gjr det problematisk ikke mene at dette er vanskelig.

P konkret sprsml om hvor mange damer p 25 r Giske har sendt meldinger til svarer han at det ikke er poenget. Poenget er bare at han skal lre av situasjonen, mener han selv. Han er lei seg. Det begynner Idrettspresidenten ogs bli, vel merke etter at han over en periode ikke hadde noen planer om beklage noe som helst.

Det er p tide stille sprsml ved det symptomatiske bildet disse sakene tegner. Norge er et lite land, og enkelte konger p haugen holder hverandre i hendene helt til det rett og slett ikke er mulig gjre det lenger. Det er frst nr noen utenfra skyter hull i spiralene av stillhet rundt det som skjer at mange politikere og ledere blir engstelige for om de selv kan pvirkes av uforsvarligheten i det som har foregtt. Hvorfor har ingen reagert fr? Og hvis noen har reagert - hvorfor har de ikke blitt hrt?

Diplomatiet har vokst oss over hodet i en verden der tydelighet er mangelvare, og uttalelser kvalitetssikres til de er s runde at man ikke kan forankre dem i annet enn tke. For i tke er det ingen substans. Derfor blir det vanskelig  forsvare seg nr noen blser bort skyene som har forvirret det fulle bildet.

Under rets valgkamp ble det tydelig at tken over landet har vrt tung. Vi hungrer etter tydelighet, mlretting og visjoner som faktisk flges. Vi har behov for ledere som skjrer gjennom, og som forankrer lederskapet i krav og forventninger som det fr konsekvenser ikke leve opp til.

De sprsmlene vi egentlig trenger svar p er nr det ikke holder vre lei seg lenger? Nr skal hensynet til mandatet man er gitt, og til de man skal ivareta via sitt virke, veie tyngre enn hensynet til de som har begtt feil? 

For i disse situasjonen er det flere som er pvirket - men de fleste av disse har ikke stemmer som nr ut akkurat n. Stre kan velge yte disse personene respekt p samme mte som han kan yte velgerne respekt ved velge full penhet. Det er et valg som kan fremtvinge en tydelig beslutning for Giskes vei videre. La oss se om han klarer ta det.

Og i Idrettsforbundet br det ikke bli jul hvis man ikke skjnner at teambuilding for forbundets vedkommende i all hovedsak handler om bygge lag for de 2,2 millionene medlemmene man faktisk representerer. Ogs det handler om respekt for alt fra barna som for frste gang gr ut p en idrettsbane, og opp til vre fremste utvere.

Leadership
Licensed from: kentoh / yayimages.com


 

Golfkrise

Golfer
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Golfsesongen er snart over. De fleste golfere har desperasjon i blikket og booker inn turer til varmere strk for chase Birdies hele vinteren. -Men det er ogs noen golfere som i stedet bestiller seg en selvhjelpsbok. Og en av dem er meg.

Etter ha spilt opp for 12 r siden la jeg umiddelbart kllene p hylla fr jeg tok dem frem igjen for et r siden. Jeg kjpte Ping-kller for halv pris i en tilfeldig pro-shop, og bestemte meg for at 2017 skulle bli "mitt" golfr. Det var ret der jeg skulle komme under 20 i handicap og virkelig vise hva jeg er god for. How hard could it possibly be, liksom.

Jeg burde begynt ane urd allerede da jeg brakk driveren min mens jeg trente i simulator fr banene pnet for sesongen. Hele driverhodet fk gjennom lokalet, og det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke ble erstatningsansvarlig verken for personskader eller knuste vinduer. Jeg spurte pro`en som stod i kassen om gulvet i simulatoren tidvis hevet seg for gi mer realisme til spillet - og om dette muligens kunne forklare hvorfor jeg traff gulvet s hardt. Dette avkreftet han, mens han forsiktig trakk seg tilbake - antagelig for ta p seg en hjelm.

Etter episoden med den brukne driveren brukte jeg mye tid p mentaltrening fr jeg spilte ordentlige baner. Som ledd i dette tenkte jeg eksempelvis at det var lurt studere toppspillernes teknikk p TV. I februar hadde Callaway begynt kjre Epic-reklamen sin under de store rundene, og etter ha sett det jeg senere har ment var en meget villedende reklame var jeg sikker p at "Jailbreaking Technology" var noe for meg Fr sesongen var ordentlig i gang hadde jeg derfor klart bruke 5000 kroner p en custom made Epic driver.  I reklamen for Epic hadde de sagt at; "It`s only in the Epic" - noe som viste seg  vre helt riktig. For det var i hvert fall ikke i meg. Jeg slo ikke lenger eller rettere med Epic`en - det var faktisk s vidt jeg traff ballen i det hele tatt.

Det fine med ha en Epic var likevel at folk trodde du faktisk kunne spille gold nr du kom p banen. Ulempen var at dette selvsagt var helt feil - jeg hadde 54 i handicap og endte dermed stadig opp med se ut som en danske i skibakken som hadde riktig utstyr - men ingen teknikk. Det var falsk markedsfring alle veier, og jeg savnet den mer anonyme tilvrelsen med Ping-driveren jeg hadde brukket i simulatoren. Det finnes tross alt ikke noe episk ved at ballen havner bak deg p utslag, og det eneste som kan gjre det verre er at du fr til noe snt med en klle til 5000 kroner.

Takk og lov hadde jeg mange vennligsinnede venner som gadd ta meg med p banene til tross for at jeg var en vandrende katastrofe. Det kjedelige var at alle disse var veldig gode, og stort sett singelhandicap`ere. Mentalt sett fr man seg nemlig lett en knekk nr man bruker 120 slag p banen mens de andre bruker 70. Ja, jeg brukte faktisk s lang tid at flightene jeg gikk med begynte legge inn tilleggstid nr jeg var med. De tok med ekstra mat og drikke. Noen ganger vurderte de sikkert til og med ta med seg telt. Jeg ba stadig om unnskyldning for at alle kom hjem timevis etter de hadde planlagt, og begynte lure p hva som var galt med meg.

Jeg flte meg verre og verre etter som mnedene gikk og progresjonen uteble, men var positivt innstilt og skulle absolutt ikke gi meg. Jeg hadde tross alt sett Phil Mickelson si: "If you`re not willing to change, how can you expect to get better". Tidvis gikk jeg med sammenbitte tenner og tenkte p Phil der jeg vandret rundt i skogen mens de andre var p fairway. Faktisk var jeg mer i skogen enn p gresset. Og noen ganger - nr jeg endelig kom meg ut p gresset -  var de andre allerede ferdige med putte av hensyn til flighten bak. Jeg s at de andre hadde det hyggelig sammen mens jeg stadig var alene blant rtter og trr. Det kommer til bli hyggelig nr jeg ogs er der ute, tenkte jeg - og nt stundene der alle sto p utslag sammen fr jeg gikk alene inn i skogen.

Nr du har gitt opp hull 9. Marking the eightball for a double bogey.

Det tok ikke s lang tid fr noen vennlig hintet om at jeg burde ta en protime. Det skjedde etter en hendelse p hull 16 p Tyrifjord der jeg bare hadde ftt 6 poeng p de frste 15 hullene. Det smalt for begge singelhandicap`erne jeg gikk med da jeg stilte meg opp feil og skulle til sl rett ut i fjorden. Som i en koordinert intervensjon brlte den ene: "Nei!, jeg orker ikke se p det mer!", og sto og dro i bena mine. Den andre holdt armene mine med innbitt og blek mine mens hun sa: "N m du skjerpe deg!". Antagelig ville de bare hjem fr det ble midnatt, s jeg bestemte meg for ta det pent. Jeg spurte om det ikke fantes regler mot vre tre p utslag samtidig, men det mente de at det ikke gjorde. Og med dette retter jeg en tanke til Golfreglene som p dette punktet br endres av hensyn til snne som  meg.

Da jeg var ferdig med min frste protime var det ingen som sa jeg burde bestilt psykolog time samtidig. Pro`en var kjempeflink og veldig rlig. Han filmet meg og viste driven min i splitscreen mot en toppspiller. Jeg s ikke ut som jeg trodde. Jeg s ikke ut. Jeg spurte om de hadde mental ndhjelp til folk som mistet alle illusjoner. Det hadde de ikke - men det burde de f seg.

Jeg kom meg etter hvert ned p 30 i handicap, noe pro`en min mente var ren flaks. Det brd jeg meg ikke s mye om - det er tallene som teller.

De jeg spilte med begynte p slutten av sesongen likevel  bli mer utlmodige - and who can blame them. Jeg drev med masse tull, og etter ha trkket midt p puttelinjen til en i flighten 7 ganger p en runde utbrt han; "Du kan kanskje begynne lese deg litt opp  p etiketten, for det er der du har potensiale til  bli god!".

Jeg opplevde oftere og oftere hre: "Du kan ta flagget". Jeg hadde jo stort sett brukt opp slagene mine lenge fr vi ndde greenen. de gangene jeg kom til flagget gikk ballen ofte raskt forbi, og ordet "taxi" ble stadig ble mumlet i bakgrunnen. 

Mot slutten av sesongen skjerpet gjengen seg, og det ble bedre. Trstende ord som ofte kom p utslag var ting som: "Den driven var ikke s lang, men det var jvlig skjev." Og noen vil kanskje tolke det som noe negativt - men det gjr ikke jeg. Jeg vet tross alt at nr en drive blir skjev, s har jeg i det minste truffet ballen.

And goddamnit - if you`re not willing to change - how can you expect to get better.

Golfer and Caddy
Licensed from: ewilliamsdesign / yayimages.com


 

 

We need another hero

Help African poor Children
Licensed from: grace21 / yayimages.com

I 1984 flimret bilder av sultrammede i Etiopia over verdens tv-skjermer. Mer enn 1,2 millioner mennesker sultet i hjel, og Bob Geldof mente man ikke bare kunne sitte og se p. Med sigaretten i munnviken ringte han Midge Ure fra Ultravox, og sammen satte de seg ned og skrev Do they know it`s Christmas for samle inn penger. Slik ble Band Aid fdt, og verdens strste stjerner stilte opp for gjre sangen til datidens mestselgende singel i Storbritannia.

Det var fint ha noen helter som tok ansvar for situasjonen, og kollektiv solidaritet sveipet over verden hver gang vi hrte; And there won`t be snow in Africa this Christmas time - the greatest gift they`ll get his year is life.

Ti uker etter at singelen ble sluppet ble Live Aid etablert. Noen mener det var Boy George som kom med ideen etter at Culture Club hadde sunget Do they know it`s Christmas sammen med andre artister p sin pgende verdensturne. Andre sier det var Bob Geldof som var arkitekten, etter at han hadde vrt i Etiopia og sett at distribusjonen av ndhjelp ikke traff. Etter sigende ville Geldof kjpe egne lastebiler for distribuere riktig, men uavhengig av hvem som gjorde hva: Live Aid innebar at det ble avholdt to tvillingkonserter p Wembley og JFK Stadium i Philadelphia. Konsertene ble sett av over 1,5 milliarder mennesker, og de samlet inn mer enn 110 millioner pund til de sultrammede.

Det var "We are the world" og alle var med og sang. Vi fikk se det som skjedde - men det var den gang.

Akkurat n er Afrikas Horn rammet av en langt strre katastrofe enn den vi s i 1984-85. Enkelte eportasjer dukker opp, men de treffer ikke. Hjelpeorganisasjonene har laget aksjonen Stille, og mer treffende kunne det ikke bli, for det er s taust. Hvorfor er det snn?

Mor Theresa har sagt at; "If I look at the mass I will never act. If I look at one, I will "

Josef Stalin sa; "One death is a tragedy. One million is a statistic."

Mangfoldige eksperimenter har verifisert ovennevnte utsagn om at vi relaterer oss nrmere til hva som skjer med en enkeltperson enn med hva som skjer med store mengder mennesker. I "Psychology Today" skriver David Ropeik om "Statistical numbing - why millions can die and we don`t care." Han skriver at tusenvis av barn sultet i hjel p Afrikas Horn i forrige mned. Katastrofen har rammet 30 millioner mennesker. Mer enn 1.4 millioner barn vil antageligvis sulte i hjel i lpet av ret. Det er flere barn enn det finnes i Norge.

Et av barna var fire r gamle Khafra. Med oppsvulmet mage og desperate yne hrte han kanskje noen hviske til moren hans at de ikke visste om han kunne reddes. Moren var s utmagret at hun ikke lenger klarte grte over kanskje miste ham.

Av de to avsnittene ovenfor er antagelig bare det nederste avsnittet som kan treffe, skriver Ropeik - for det handler om et barn vi kan relatere oss til. Men hvert av de andre barna som dde i forrige mned hadde ogs navn. De er bare s mange at de forsvinner for oss.

"Statistical numbing is a fundamental deficiency in our humanity. Denne effekten spiller en grunnleggende rolle i mten mediene velger fronte saker p, og den har vidtrekkende implikasjoner. Media vil at vi skal lese det de skriver, de vet hva som selger, og store tall fra langt borte selger drligere enn en nr personlig historie. Drlig mediedekning gir mindre fokus, og slik gr spiralen i retning av at offentlighetens skelys - som igjen driver policy making og politisk og privat innsatsvilje - blir bortimot fravrende.

 Foto: NTB Scanpix

Verden er overbefolket. Det er klimaendringer og korrupsjon som vi ikke fr gjort noe med. Vanstyre og elendighet som ligger utenfor vr kontroll. Vi skjnner disse tingene, og det er lett rasjonalisere bort muligheten for pvirke. Det har dessuten vrt valg, skijentene er redde for kanskje miste OL i Pyongyang fordi Kim brker s flt, og nyhetsstrmmen er endelst skiftende. Vi er sultne p raske endringer, mens sulten p Afrikas Horn blir uinteressant fordi den akkurat n er konstant.

Da Glenfell Tower brant i London tidligere i sommer s man konturene av Band Aid anno 2017. Britiske artister laget tidenes raskest selgende singel til inntekt for de etterlatte. Det solgte aviser og singler som bare det.

Vi trenger noen nye helter som kan forene det nre og det vi kan delta i samtidig som vi hjelper langt borte. Det blir som med innsamlingsaksjonen til Barnekreftforeningen som tok helt av. Det var et genialt konsept som skapte engasjement og fokus bde p selve saken og p den som ga.

Hvem skal vre dagens Bob Geldof, som bretter opp ermene og skyter hull i spiralen av stillhet rundt en katastrofe av s store dimensjoner at vi ikke fr se den? For vi fr ikke se den.  

Hjelpeorganisasjonene skriker om hjelp mens vi bypasser den strste humanitre katastrofen siden annen verdenskrig.

 And "tonight thank god it`s them instead of you."

Foto: NTB Scanpix


 

Nr syklister blir et folkehelseproblem

Cyclist, Giro d'Italia
Licensed from: bepsimage / yayimages.com

I gr meldte en lokalavis at en 40-rig mannlig syklist var observert p en sykkelsti. Mannen var ikledd tettsittende shorts og selvlysende t-skjorte med sponsormerker som han selv hadde betalt for. Syklisten hadde selvsagt ikke valgt rote seg bort fra hovedveien selv, og med sjokkert mine uttalte han at;

"Det skjedde fr jeg fikk sukk for meg. Jeg svingte rett og slett feil, og plutselig var jeg p sykkelstien. Det var som om alt svartnet. Det var uoversiktlig og krevende der ute, og jeg kunne ikke sykle med nsket fart. Strava`en meldte at jeg l bak alle gutta p tempoetappen p vei til jobb, og jeg mtte rett og slett avbryte hele turen for ikke f dette p statistikken!"

Samtidig var det sedvanlige tilstander i resten av landet. Sykkelstiene l de og forlatt av syklister som i stedet befant seg p landets veier. Det var bruk av vindusspylervske og langfingre nr syklistene sneiet forbi i ddvinkler, og brutto nasjonalt blodtrykk kte for hver eneste syklist som mtte forbikjres med risiko bde for bilistens og syklistens liv og helse.

I lpet av en slik dag tok det ikke mange minuttene dokumentere at usedvanlig mange syklister later til ha tungt for forst at en sykkelsti er en smal vei laget for syklister. Sykkelstien har flere forml, og ett av dem er at det skal vre trygt og godt sykle der.

Dersom det ikke er ordet "sykkelsti" som er vanskelig forst s kan manglende bruk av disse stiene skyldes drlig sidesyn hos personer som liker tettsittende klr og teknologiske duppedingser. Det er nemlig et gjennomgende fenomen at enkelte syklister stadig overser penbare muligheter for trygg sykling, og at de samme syklistene ofte har veldig trange tryer og pulsklokker p. -Og de ser ikke noe srlig til sidene heller - det skal vre sikkert og visst.

La oss se p noen eksempler som kanskje kan bidra til opplyse saken:


Her ser vi en syklist som penbart br komme seg til optikeren med en gang. Sykkelstien gr inn til venstre, men det ser vedkommende alts ikke. Her er det bare oppfordre til bruk av briller og eventuelt innfre pbud om parkere sykkelen for godt. -For ser man ikke sykkelstien i denne situasjonen s er det nok mye annet man heller ikke ser. For si det snn. Vi skjnner selvsagt at distansen blir lenger hvis du ikke flger hovedveien i dette tilfellet - men vet du hva - det gir vi beng i s lenge vi slipper kjre forbi deg p svingete veier.

 

Ogs her ligger sykkelstien til venstre, og det er rett og slett vanskelig forst hvorfor personen p bildet ikke tar hensyn til andre enn seg selv nr vedkommende velger  sykle p veien. Her er distansen den samme p henholdsvis vei og sykkelsti, og da br bilister p vei til jobb kunne slippe snegle seg bak og forbi syklisten. Det kan virke som om mange syklister tror de sykler like fort som biler kjrer, men la oss bare parkere den diskusjonen en gang for alle: DET GJR DERE IKKE.

 


Her er sykkelstien til hyre feiende flott og nesten like bred som veien. Det var faktisk fristende kjre bilen over p sykkelstien for slippe alle syklistene, og snart er det vel snn det blir. Bil p sti og sykkel p vei. Ytterligere kommentarer er overfldige.

 


Dette bildet viser en klassisk landeveissituasjon med to syklister i bredden. Syklistene er vanskelige se. Sykkelstien ligger til hyre litt utenfor bildet. Sykkelstien er mer ulendt og kronglete enn veien, men den ville bde vrt tryggere og gitt vesentlig mer trening hvis trening hadde vrt poenget med all denne syklingen.

 


Avslutningsvis kan man jo se litt p dette bildet. Her er det noen som har skjnt at sykkelstier ikke brukes av sykler, s det lokale nringslivet har i stedet etablert sin egen reklamesone. Riktignok str skiltene i utkanten av sykkelstien, men det er det egentlig ingen grunn til at de skal gjre. For syklistene som vkner i morgen tidlig fr ingen problemer med de skiltene. Nei -  de syklistene legger seg heller i ddvinkelen din ute p veien. De irriterer vettet av deg. Du er redd for kjre p dem. Blodtrykket ditt stiger for hver reklamebefengte trye som passerer. De fr deg til  banne nr du nesten har kjrt p dem fordi de ikke skjnner at det er livsfarlig  sykle forbi p hyresiden mellom bilen og fortauet nr bilen blinker til hyre!.

Det er derfor noen syklister har blitt et folkehelseproblem.

For alle inkludert seg selv.

-Og hvis du synes det er urettferdig skjre alle syklister over en kam - og hvis du tenker at vi m dele p de veiene vi har - s kan vi vre enige om at sykling i seg selv er en strlende ting.

Bare ikke ligg i ddvinkelen min.
 

Generasjon E for "Engstelig"

Illustration TERROR with fire on black
Licensed from: Wolfgang Zwanzger / yayimages.com

Det er pske. Bilen er full av barn og lyden av P4. Det er sol og idyll helt til nyhetene kommer p. Reporteren snakker om Stockholm og en sprengladning funnet p Grnland i Oslo. Vi hrer p i stillhet helt til vi krysser broen ved Brevik. -For det er da det kommer:

"Denne broen er s skummel, mamma. Se p de stengene som skal holde den oppe. IS kan sikkert bare kutte de stengene -  og hvis de gjr det s faller vi ned!".

Vi faller ned.

Jeg blir stille et yeblikk. Fr vondt i magen. Barn som for f yeblikk siden snakket om fotball har en gryende angst i seg som ikke har vrt s uttalt fr.

"Er du engstelig?", spr jeg.

"Ja" er svaret.

"Men lille venn; terror er ikke........."

Jeg leter etter ordene. "Vanlig". Kan jeg si at terror ikke er vanlig?. Det fles feil. Det er jo angrep hele tiden.

Jeg famler, og sier at terrorangrep rammer veldig f. Det er viktig at vi tenker at det meste gr helt fint. Vi m leve som vanlig, og vi vet at det er mange som passer p oss hele tiden. Jeg forteller om etteretningstjeneste og statistikk. Vi snakker om terrororganisasjoner. Jeg forteller at IS taper terreng, og vi er enige om at lederne av snne organisasjoner er feige p alle tenkelige mter. 

Men s kommer det fra baksetet:

"Jeg skjnner ikke hvorfor myndigheter forteller at de driver med etteretning. Da rper de jo alt. Og dessuten kan de ikke vre s gode p det nr terror skjer likevel. Se p den lastebilen, mamma. N tenker jeg at den kan komme til svinge og kjre p noe, og s tenker jeg at alle sikkert kommer til flge mer med p lastebiler enn de har gjort fr."

Selvsagt kommer vi til se mer p lastebiler enn vi har gjort fr, tenker jeg. S er jeg rlig og forteller litt om enceller og at det av og til kan vre vanskelig plukke opp spor. Likevel er sjansene sm, og vi skal ikke bekymre oss. Vi er heldige i Norge, sier jeg - helt til PST er p radioen og forteller at trusselnivet i Norge er oppjustert.

"Vet du - det str p facebook at han jeg gikk i klasse med fr var p vei til hun jenta som ble drept i Sverige. De var venner. Hun var elleve r. S man vet jo aldri, mamma".

Det siste var ikke et sprsml. Det var et barn som konstaterte et faktum.

Det kommer nrmere. Jeg blir forbannet. Jeg kan rasjonalisere og forklare bort alt bortsett fra tilfeldigheter. Jeg sitter sammen med generasjonen som fr den nye virkeligheten rett i fanget helt fra barndommen av. Hvor som helst, nr som helst.  

Vi snakker om Donald Trump og Syria. Putin og Assad. Det er kjemiske angrep og barn. Det er sprsml om hvorfor noen av damene i IS dekker til fjeset sitt. Jeg svarer at det  dekke til fjeset sitt ikke bare kan kobles til IS, det handler om kultur, religion, skikk og valg - og det er ikke i seg selv noe slemt. -Men s blir jeg forbannet igjen. Hele niqab-debatten kan man skyve et visst sted - for om ikke annet kan man vise fjeset sitt av hensyn til verdens barn. Dette er ikke tiden for dekke til ansiktene sine med noe som helst. Disse barna er usikre nok fra fr, og s enkelt er det med den saken.  

Vi svinger inn p CirkleK for kjpe plser. Barna lper inn og har glemt det hele for n. Snn er det jo med barn. De kommer ut igjen etter ha mast om nye hodetelefoner. -Og mens jeg ser to ganger p lastebilen som svinger litt nrme dieselpumpen bestemmer jeg meg for at vi skal lage verdens beste pskejakt. Hvor som helst. Nr som helst. For hva annet kan vi egentlig gjre.

roses in wall
Licensed from: iandho / yayimages.com



   

Slam dunk til Senterpartiet


Foto: Senterpartiet

Hvis du ser noen ulver som med nedsltt blikk haster mot grensen til Sverige s er det fordi de har hrt om de siste meningsmlingene til Senterpartiet. Partiet er n landets tredje strste, og i Sogn og Fjordane har partiet utrolige 33,9 prosents oppslutning. Den overhengende faren for at sauene utryddes av rovdyr er dermed mindre enn fr, og ordfrere over det ganske land puster lettet ut og har begynt pusse p ordfrerkjedene sine igjen.

Slagsvold Vedum har ledd seg frem til helgens landsmte, og han ler fremdeles. Han smiler av pstander om populisme, og dette partiet gjr alt riktig for sin egen del akkurat n. Senterpartiet har nemlig skjnt hva som gjelder for sanke stemmer i moderne demokratier - og det er at noen sier de skal ta vare p alt som ligger innen 3 kilometers radius fra stedet der man bor.

Mens Hyres landsmte var en dempet affre der Ernas innledningstale omfattet s mye at man sovnet fr linje 887 s har Senterpartiet fokus p noen f kampsaker som treffer akkurat de riktige velgerne. P nettsiden sin stiller partiet blant annet flgende sprsml:

"Hvorfor skal du mtte reise i timevis for f tak i sentrale tilbud i din kommune?", og det er godt spurt. For i dag er det ingen som vil reise for f tak i noe som helst. Tvert i mot vil vi helst ha alt fra legevakt til brd levert rett p dren, og hvis vi faktisk m g ut vil vi selvsagt ikke mte dyr som teoretisk sett kan vre farlige. Det vi heller vil mte er synet av en tollmur som beskytter det vi produserer mot konkurranse fra utenlandske varer, og dermed er ogs forslag om tollmurer og strengere grenser lett salgbart materiale.

For mene at det foregende er gode ideer m man riktignok se bort fra at det er latterlig dyrt opprettholde en miniregjering per 500. innbygger - og at vi sliter litt med biologisk mangfold og omstilling til oljeprisfall og teknologisering - men likevel: Vi er alle oss selv nrmest.

Tre budskap kan vre nok til vinne et valg. Det skjnte Donald Trump, og det skjnner Slagsvold Vedum. Det er derfor Erna og co fr litt av en utfordring med  formidle at Norge har store utfordringer som vi kollektivt m ta tak i. -For mens de borgerlige selger Erna som den store lederen som kan ta oss gjennom en trblete fase sier Sp ganske enkelt at de skal ta vare p deg og nrmiljet ditt. Dette er Senterpartiet mot Hyre akkurat n. En smilende Vedum mot en alvorstung Erna som prver bli landsmoder ved formidle et komplekst budskap. Dette er jovial beskyttelse av det bestende mot langsiktig planlegging av hvordan vi skal mte teknologisering, oljeprisfall og kjedelige ting som kan medfre at vi faktisk m ta i et tak som nasjon.

Arbeiderpartiet lekker som en sil fordi Gahr Stre egentlig har vrt skadeskutt siden han ikke klarte ta stilling til at ytringsfrihet er en viktig ting. Stre snakker s utydelig, mens Slagsvold Vedum er direkte og lager lister over fremmedord han vil forby fordi de er for snobbete. -Og det er ingen som tror at Stre har en slik liste. For si det snn. 

Senterpartiet strutter av energi, Arbeiderpartiet blr, mens den sittende koalisjonen er sliten og blek mens den prver svelge og glemme kompromissene sine. Dermed kan vi begynne tenke litt over hvordan hverdagen blir hvis alle sentrale funksjoner flyttes til steder der det bor mindre enn 70 mennesker fra fr, samtidig som rosemaling innfres som obligatorisk fag p alle klassetrinn.

-Og nr Senterpartiet "tror p hele Norge mens Hyre bare "tror p Norge " s var helgen en slam dunk for et parti som ler hele veien til velgerbanken. I hvert fall inntil de vrige partiene har konsolidert strategiene sine til mte en x-faktor som f hadde tatt tilstrekkelig hyde for. 

Et forslag er at de borgerlige begynner med snakke om hvem som skal betale for all rosemalingen. For eksempel.


Foto: Senterpartiet

"How to murder your life"

 

 

Midt i New York bor 34 r gamle Cat Marnell. Cat er tidligere beauty editor for XO Jane og Lucky, og hun har vrt skribent for Vice med en serie artikler under headingen; Amphetamine Logic. Hun har en srdeles skarp penn, samtidig som hun er avhengig av nr sagt alle reseptbelagte piller og narkotiske stoffer som kan oppdrives.

Cat ble en sensasjon fordi hun var helt penhjertig p misbruket sitt, og fordi hun pitchet skjnnhetsprodukter med samtidige beskrivelser av alvorlig avhengighet ved skrive ting som:

My life is a mess, but I smell like vanilla ice cream, og

3 beauty products I must have when I am soooo sick, and not even in a fun coke-heady way.

I flere r klarte Cat balansere misbruket sitt med vre en journalist som alle redaktrer kjempet for beholde, men det gikk stadig nedover med henne. Da sammenbruddene kom p rekke og rad skrev hun seg gjennom opphold p psykiatriske avdelinger og dager hun ikke husket noe av - samtidig som hun i fullt alvor redegjorde for at ikke engang medikamentutlste psykoser var god nok grunn til ikke bruke balsam.

Cat skrev at hun aldri hadde hatt s fint hr som etter to uker som tvangsinnlagt, sniffet badesalt midt i kontorlandskapet nr hun faktisk var p kontoret, og skrev en gang til sjefen sin at:

Jeg tok heroin i gr, og n er jeg s syk at jeg ikke orker komme p jobb.

Og dermed mistet Cat jobben i XO Jane etter ha nektet fullfre et rehab-opphold.

Cat hadde p dette tidspunktet blitt en kultfigur, og forlaget Simon and Schuster ga henne derfor 500.000,- dollar i forskudd for skrive en selvbiografi. Til dette bemerket hun at:

I couldn`t spend another summer meeting deadlines behind a computer at night, when I could be on a rooftop looking for shooting stars and smoking angel dust with my friends while writing a book".

Forskuddet ville Cat bruke p narkotika - og hun satte i gang med nettopp det. Derfor tok det 3 r, en heroinoverdose og flere rehabopphold fullfre boken How to murder your life. Boken har hun dedikert To all the party girls, og den ender ikke slik mange slike biografier gjr - med at hun er avvent og lykkelig. I stedet fortsetter hun med et semimisbruk, og sier at hun antageligvis alltid vil gjre det.

P veien til semimisbruket har Cat fortalt om insomnia, angst, bulimi, promiskusitet og at det ikke er morsomt ta abort i andre trimester. Hun beskriver selvforakt og englestv i samme setning som hun omtaler selvbruningskrem. Det virker farlig, og kritikerne er delte. Er dette forherligelse av destruksjon eller har hun et viktig prosjekt? 

Da Cat skrev om Whitney Houstons ddsfall forskte hun forklare hva hun selv tenker om det hele:

"Desperate drug addicts go on the internet late and night and prowl around looking for writers who will talk about using. I was one of those internet-searchers, looking for help on the fucking internet, night after night. I`m writing this for them".  http://www.xojane.com/entertainment/whitney-houston-dead

Cat nsker ikke forherlige livet sitt. Hun sier bare at hun fortjener en plattform ytre seg fra p samme mte som alle andre. I stedet for trekke seg bort fra offentligheten og skjule misbruket sitt sier hun rett ut at hun er dysfunksjonell, skadet og tidvis helt ute og kjrer. Samtidig s har hun noe si, og hun vil at det skal vre rom for snne som henne.

Hun beskriver at de fleste stjerner som har ddd av misbruk dde i sitt eget hjem, sitt eget badekar eller i sin egen seng. Hun beskriver at skam og skyldflelse ofte medfrer tilbaketrekning nr misbruket blir som verst - og som farligst. Hun sier at vi bidrar til at det blir snn fordi det synlige misbruket er tabubelagt og flaut.

Cat utfordrer rammene for hva vi forventer av en misbruker, og ber deg vre obs p at det kan finnes en hytfungerende misbruker rett ved siden av deg uten at du vet det. Men bunnlinjen er aller mest at hun ber deg om la vedkommende f vre der uten skam ogs nr ingen ting fungerer lenger.

Cat har et poeng nr hun mener det m vre lov til delta i offentligheten uten at man har klart lse alle problemene sine frst. At hun samtidig kan vre farlig er likevel helt klart. Hun er vakker, intelligent, og har ftt kultstatus fordi hun er like opptatt av heroin som av sminke. Hun havner i toppsjiktet av alle som skriver om selvdestruktive handlinger - herunder bloggere som pner seg om skyggesidene sine for beholde lesere - samtidig som de blir populre, ikoniske og interessante p premisser som kan f vidtrekkende konsekvenser. De sier at de ikke er rollemodeller, men blir det likevel. 

Vi er vitne til at Cat beskriver en langsomtgende kollisjon der hun selv er frer av bilen som nrmer seg fjellveggen. Hun vet det selv ogs, og styrer stdig mot den veggen.

How to murder your life beskriver akkurat det den sier at den skal gjre. Og det er sannelig ikke lett ta stiling til om Cat Marnells mrke er viktig snakke om, eller om det er farlig.

Antagelig er det begge deler, noe som kanskje ogs gjelder for deler av den norske bloggsfren.



 


 

La oss kjre rett fra fdestuen og til styremtet

Exhausted Working Mother with Baby
Licensed from: Creatista / yayimages.com

Det er jo mye som skjer rundt den 8. mars. Noen damer flagrer rundt og roper om intimkirurgi og "heteronormativitet", mens andre kvinner skriver at det er hijab-feminisme vi trenger n.

P et advokatkontor i Oslo sitter noen i dress og mener det er krise at advokatfirmaene mister flinke jenter nr disse fyller 30. Det er alts kvinnedag igjen, og bde dagen og damene spriker i alle retninger.

En sak det jevnlig er fokus p er hvorfor kvinner i mindre grad enn menn tar de skalte toppjobbene. Det hevdes at vi vet for lite om dette, og at forskningen ikke er entydig p hvorfor det er snn. Med sttteordninger og kvoter for styrer, fedre og barnehager har man vansker med forst at kvinner ikke bare kliner til. Her er det da bare prestere selv etter at vi har fylt 30 skulle man tro!

Men alts; la oss ha noen ting helt klart for oss:

Kvinner fder barn. Dette er et biologisk faktum, og etter at barna har kommet ut er kvinner faktisk ganske opptatt av det som er produsert. Det er derfor mange menn  fler seg mindre ivaretatt rett etter at barna er fdt, og det er derfor noen kvinner endrer syn p hva som er viktigst av karriere og avkom nr de skal prioritere tiden sin i smbarnsfasen.

Noen vil si det er helt naturlig. Noen vil si det er fint at naturen frer til at vi mest av alt vil passe p det vi nettopp har presset ut. Noen vil si at vi ikke trenger forskning for finne ut av disse tingene, og at det burde vre tilstrekkelig at noen sier det. S n sies det:

Vi fder barn. Vi blir litt slitne av det. Vi sover lite, vi ammer, vi durer rundt og er mammaer. Barna fr barnesykdommer, de m kanskje fjerne mandler eller slr ut tenner - og fr mandlene og tennene er borte er vi kanskje gravide igjen. Og nr du er morgenkvalm mens det str en to- og en femring og drar deg i benet s tenker du kanskje at det legge inn 12 timer p jobb per dag er akkurat det som skal til for  sikre innleggelse p akutten.

Ovennevnte trengs det ikke s mye forskning p. Faktisk. Det er fint om det er en flink pappa med p laget, men kvinner er kvinner likevel - selv om vi ikke skal snakke om det. Av naturlige rsaker har srlig hytutdannede kvinner en tendens til bli morgenkvalme og f voksende mager nr de er rundt 30 - og det er faktisk umulig fde barn uten ha litt fravr fra jobb. Selvsagt kunne vi stukket innom fdestuen og tatt med den nyfdte rett p morgenmtet etterp, men det ville jo blitt litt styrete. Hvem er det som ikke kan legge sammen to og to her?

Vi skjnner at pappaene ogs er slitne, og ser at de jobber mer enn oss likevel. Men kanskje har noen tenkt at det fr vre grenser for utarming av familiens ressurser hvis alle skal ha det bra.

 Flinke jenter m ikke forsvinne!

Men kjre vene - det gjr de da heller ikke - og hele den semantikken er s rar - for det er jo ikke som om kvinner blir borte dersom de ikke tar p seg dress og tar seg en toppjobb. Kvinner forflytter seg i perioder til steder der de ikke utarmes fullstendig bde hjemme og i yrkeslivet samtidig, og p dette stedet lever de og er ikke er borte i det hele tatt. Det er bare samfunnet som ikke ser og anerkjenner dem.

Det er lite fokus p kvinners frie valg, p kvinners egne nsker, og p hva som er best for familien og for barna. Selvsagt kan fedre ogs nedprioritere karrieren, mange gjr jo det - og det er penbart positivt med kvinnedeltagelse i nringslivet. Det er supert med tilrettelegging og bidrag fra pappaer, sjefer og firmaer. Ideelt sett skulle alle de superflinke jentene ftt i pose, sekk og litt til. Men dgnet har bare 24 timer, og regnestykket over alt vi skal rekke gr rett og slett ikke alltid opp.

Poenget er at balansen mellom det vre mor (eller far) og det ha en jobb sjelden diskuteres p bunnlinjen - for bunnlinjen handler om at barn trenger foreldrene sine mer enn foreldrene trenger en karriere. Dette betyr ikke at man trenger velge bort yrkesaktivitet; men det betyr at det for enkelte er riktig velge en jobb som gir tid og overskudd til de personene man faktisk har satt til verden. At noen fr til absolutt alt er fint - men vi kan ikke forvente at alle skal eller vil klare det.

S derfor hadde det vrt fint med en parole hvor det stod: "Give women a break, please". Kanskje samfunnet br endre sine verdimessige prioriteringer overfor smbarnsforeldre heller enn ensidig si at vi mister kvinner i nringslivet. Hvem er det som har skapt denne malstrmmen av prestasjonspress der man nrmest ansees mislykket hvis man har valgt en deltidsjobb eller oversiktlig arbeidstid fremfor karrieren? Og hvem i all verden er det som tror at disse kvinnene ikke bidrar p bunnlinjen for AS Norge ved sin deltakelse i andre yrker enn topplederstillinger?

Hvis kvinner virkelig vil s fr mange av dem det til. Sprsmlet er hvor stort trykket blir, hva det gr p bekostning av, og hvordan vi backer hverandre. Vi m sikre rammene for frie valg - og deretter m kvinner f velge selv. Vi m begynne anerkjenne de valgene som ogs handler om de helt nre tingene.

Skru av mobilen nr du gr inn i barnehagen. Du gr faktisk til dagens viktigste mte.

 

mom and daughter
Licensed from: adam121 / yayimages.com


 


 

 

Han har i det minste en sang midt i sin barnefattigdom

Upset lonely child sitting by himself
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

En liten gutt lper med ansiktet mot solen og vinden i ryggen. Idet han trkker p et gammelt Flaxlodd s snur han seg mot moren sin og roper;

Mamma; hvis jeg vant masse penger s skulle jeg kjpt et hus til deg! Og s skulle vi dratt p ferie!

Og mamma, vet du hva? Lillebror skulle ftt nye sko mens du skulle ftt den hrstrikken du s p i butikken. Det lover jeg, mamma.

Lysende yne vil trste, og den spinkle stemmen brer et hp som for lengst har sluknet hos den voksne kvinnen som gr bak ham.

Den lille gutten har vokst opp med tro at Elton Johns Your Song er hans sang. Den synger de hjemme nr de ikke har rd til gi hverandre gaver, og moren hans sier han kan nynne p den nr han er lei seg fordi han ikke kan g p SFO etter skolen.

Gutten er stolt av sangen sin, men den demper ikke ensomheten nr han er alene helt til moren kommer hjem fra jobb. SFO er fryktelig dyrt ? det vet han - men selv om han er enig i at man er stor nr man har begynt p skolen s ser han at de andre barna ikke trenger vre fullt s store som det han m vre. -Og det gjr vondt nr de fr mat mens han m ta p seg jakken sin for g.

Fordi han ikke kan vre en del av fellesskapet har han lrt seg flykte langt inne i tausheten. Der inne er det frre sprsml og mindre rom for se hva han gr glipp av. Han lrte tidlig at det er forskjell p folk, og nettene bruker han ofte til lure p hvordan han kan hjelpe mammaen sin. Noen ganger bruker han hele skoledagen p tenke ogs, og det hender han ikke husker noe som helst av timene fordi det er s mye bekymre seg over.

Den lille gutten har skjnt at han ikke m be om f ha bursdagsselskap eller juleselskap. Snne ting koster mer enn de har, og nr moren blekner fordi det ligger bursdagsinvitasjoner i sekken hans s vet han at det er best at han blir hjemme.

P skolen hrer han at de andre har begynt p fotballtrening, men han er ikke med p det heller. Han har en plakat av Messi p veggen, og ver i skjul bak blokken han bor i, men til moren sin sier han at han ikke vil spille p noe lag.

I en pakt av taushet betrakter moren snnen sin. Hun skulle s gjerne ha gitt ham det han trengte ? men nr hun ikke kan det s gir hun ham i det minste et rom av stolthet nr hun later som om hun virkelig tror p at han ikke vil vre med p fotballen. ?Og stoltheten er en rustning som den lille gutten sjeldnere og sjeldnere kommer til ta av seg; for han vil ikke at noen skal synes synd p ham.

Guttens rustning blir bde en velsignelse og en forbannelse, for senere i livet kommer de som ikke kjenner ham til se ham som noe hardt og vanskelig som han egentlig ikke er. Han vet ikke n at alle bekymringene kan medfre at han aldri fr noe vitneml noe sted ? og at det antageligvis kommer til g drligere med ham enn med de fleste andre fordi han har det vanskelig som barn.

For her og n er gutten bare 7 r gammel - og han lper med vinden og fanger skygger fr han nok en gang snur seg og sier;

Kanskje vi kunne kjpt en hel flaske saft, mamma ? og bde jeg og lillebror kunne ftt skolemelk snn som de andre har. Jeg kunne gtt p fotballen, og du kunne f trene der hvor de andre mammaene gr. Da ville alt vrt fint, mamma!

Det kan jo skje, mamma. Ikke se s trist ut, mamma.

Det kan jo hende, vet du!

Si at det kan bli snn, mamma.......?

Det bleke fjeset stirrer opp p den eneste som kan hjelpe ham med hverdagsdrmmene, og det er nr moren venter et sekund for lenge med svare at han skjnner at det nok ikke kommer til skje.

Der og da lrer barnet at hp kan forsvinne, og moren biter seg i leppen fordi hun vet at hun aldri kommer til se det samme lyset i ynene til snnen sin igjen. Stegene hans kommer aldri til bli s lette som da han lp etter drmmer med vinden i ryggen. For han har mistet de illusjonene som gjr barn til nettopp barn.

Sammen skal de to leie hverandre hjem igjen, mens de hper at regjeringens nye tiltak skal hjelpe dem inn i en bedre hverdag. -Men de har ikke mye tid. For hver eneste dag faller den lille gutten litt mer ut av lringssituasjonen og ut det sosiale nettverket rundt dem. Og for hver eneste uke som gr blir moren hans litt mer sliten.

Det kan vre fellesskap i s mangt, men fellesskapet med 100 000 andre fattige barn i Norge er et fellesskap den lille gutten m ut av. Regjering etter regjering har sviktet denne gruppen ? og de har blitt dobbelt s mange siden r 2000. Det er en skamplett for oss alle at vi egentlig bare hrer om dem hver gang Statistisk Sentralbyr legger frem nye tall over hvor mange de er. For de drukner i nyheter om gullet til presidenter i USA og konger av Saudi Arabia. De er slitne, og nr man er sliten s orker man ikke alltid kjempe selv.

Det er s taust nr de svakeste roper s hyt som de kan.

Men den lille gutten kan i hvert fall synge p sin helt egen sang.  

Loneliness
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com


 

Spesialrdgiver Kellyanne Conway to the rescue (?)


Foto: NTB Scanpix

Kellyanne Conway er spesialrdgiver for Donald Trump, og man kan si hva man vil - men fascinerende er hun. Man kan ikke undersl at hun er dyktig i faget sitt, og at hun i hvert fall p noen mter har gtt en beundringsverdig vei.

Etter at foreldrene skilte seg da hun var tre r gammel ble hun oppdratt i et hjem bestende av sin mor, bestemor, og to tanter. Hun er utdannet fra toppuniversiteter som Oxford, startet the Polling Company, og hun var den frste kvinnen til noen gang vre kampanjeleder for Republikanerne.

Kellyanne er en spindoctor av dimensjoner, og hennes hovedoppgave de siste mnedene har vrt beskytte Donald i tv-intervjuer. For mange hres dette ut som verdens mest krevende oppgave, men denne spesialrdgiveren har hittil vrt overnaturlig god p mloppnelse. I hvert fall relativt sett.

Kellyanne svarer kun p det hun vil svare p - og hvis hun ikke vil s snakker hun om ting som ofte ikke har noen som helst sammenheng med det sprsmlet hun egentlig ble stilt. P denne mten smeller hun inn poeng etter poeng helt uten at journalisten satte disse poengene p dagsordenen. Det er effektiv markedsfring, ofte i beste sendetid, og nrmest umulig f gjort noe med. At det ikke opplyser samfunnsdebatten i det hele tatt bryr hun seg lite om.

Et intervju p ABCs Good morning America er et godt eksempel p det hele. Her blir Kellyanne konfrontert med Trumps utspill om at 3 millioner illegale innvandrere hadde stemt ved valget, og programlederen spr:

Isn`t it irresponsible for the president-elect to make false statements like that?

Det blir umiddelbart tydelig at Kellyanne ikke liker sprsmlet, og hun svarer:

"It`s groundless - talk about fake News - the fake news is that somehow the popular vote is more important than the electoral college vote now."

Det er alts ingen sammenheng mellom sprsml og svar, og programlederen bemerker at;

"Kellyanne; that`s not what I asked."

S gjentar han sprsmlet, hvorp fru Avledningsmanver kontrer med klage over at The Green Party hadde krevd omtelling av stemmene i Pennsylvania, Michigan og Wisconsin.

God dag mann kseskaft.

Det snakkes n om bli Conwayed. Uttrykket handler om at Kellyanne evner st imot gjentatte sprsml helt til hun fr journalisten til bytte tema i ren utmattelse. Enkelte kaller det utnyttelse av normal hflighet, for det er ikke hflig stille det samme sprsmlet igjen og igjen. -Det vet Kellyanne, og hun sitter smilende og unnviker alt helt til temaet nrmer seg noe hun faktisk gidder svare ordentlig p. Det har gtt s langt at amerikanske journalister stiller sprsml ved om det er noe poeng i intervjue Kellyanne i det hele tatt; for de fr jo ikke de svarene de nsker seg uansett.

Motstykket til journalistenes frustrasjon er Donald Trumps lykke over at Mrs. Spin gjr akkurat den jobben hun er satt til. Hun beskytter jo sjefen sin p en mte som gjr at alle som prver rokke ved ham sitter svimle igjen og lurer p om det er de som har mistet grepet.

Akkurat n granskes Kellyanne riktignok av The Office of Government Ethics for ha reklamert for klrne til Ivanka Trump. Etikkutvalget mener det m disiplinre sanksjoner til for rydde opp i all reklameringen, etter at Kellyanne satte seg i briefingrommet til det hvite hus og sa at;

"Go buy Ivanka`s stuff is what I would say. I`m going to give a free commercial here: Go buy it today everybody; you can find it online."

Snne ting er jo ikke lov, m vite. Men det tok ikke Kellyanne noe hensyn til. Og litt uetterrettelig fremstr hun ogs etter at hun p TV ga uttrykk for at den nasjonale sikkerhetsrdgiveren Michael T. Flynn hadde Trumps fulle tillit, selv om han resignerte fem timer senere. Kritikerne kastet seg over situasjonen og prvde stikke hull p tilliten til hele administrasjonen. Men ogs dette prellet tilsynelatende av p Mrs. Spin, for hun svarte bare med twitre at:

I serve at the pleasure of @POTUS (president of the United States). His message is my message. His goals are my goals. Uninformed chatter doesn't matter.

S da, s.

N skal Kellyanne antageligvis ut i krigen mot lekkasjene som omhandler Donalds forhold til Russland. Det kommer det nok ingen klare svar ut av, for metoden hennes fungerer utmerket nr det gjelder sette og beholde agendaen. Her er det bare en ting som er sikkert; og det er at ingen ting kommer til skje p journalistenes premisser. -Vel merke hvis de ikke bannlyser henne hele gjengen, slik "Morning Joe" har gjort.

Men i en verden der man kan bruke plattformer som umiddelbart nr nesten hele folket - i stedet for ta veien om de kildekritiske mediene - kan det bli vanskelig for pressen stille strengere krav til svar enn det de hittil har gjort. Det er et problem. Men det er er et problem som m sees i sammenheng med at noen mener det er vel s problematisk at pressen tidvis er s farget at den vil styre politikken like mye som den vil formidle fakta. Det er sannelig ikke enkelt.

Og snn gr n dagene p den andre siden av Atlanteren, der det er lite som minner om et happy medium akkurat n.


Foto: NTB Scanpix
 

Skyt ulven, bevar elefanten!

 

Hvis du har sett en ulv p nrt hold s vet du at det er fantastisk vakre dyr. De er stolte, mektige og innbyr til respekt. Ulvene har et sterkt og intenst sprk, men samtidig er de sky, sarte og avhengige av vr hjelp for kunne overleve. De er ikke mange, de er altfor f. Og de jaktes av tusenvis av rifler som svever over dem med helikoptre hvert eneste r. -Mens det eneste de egentlig prver p er overleve. Det er ufattelig trist.

P Langedrag har Tuva Thorson vist oss hvordan mennesker og ulv kan leve i samhrighet. Gjennom utrettelig arbeid med de sosialiserte ulvene Ask og Embla fikk vi p nrt hold se hvordan ulvene respekterte Tuva som sin leder. Tuva var elsket av ulvene; de slikket henne i ansiktet nr hun kom til dem, og nsket hennes bekreftelse og ivaretagelse.  Dette var ikke diabolske ondsinnede dyr; det var selvstendige rovdyr som levde i pakt med naturen. Det var en nydelig studie i samhrighet og rytme.

Norge signerte Bernkonvensjonen i 1979, og vi ratifiserte den i 1986. Konvensjonen har blitt et viktig redskap for oppfylle forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold, og Norge er forpliktet til fre en nasjonal naturvernpolitikk som samsvarer med begge konvensjonene.

Bernkonvensjonen tillater ikke ordinr jakt p ulv, og rsaken til det er jo ganske enkelt at ulven str p listen over kritisk utrydningstruede arter. Dette er ikke vanskelig forst. Ulven klarer seg ikke uten vr hjelp, og hvis vi ikke forvalter bestanden godt nok s tar vi prinsipiell stilling to ting:

  1. Vi gidder ikke flge konvensjoner hvis det blir for mye lokalpolitisk brk av det
  2. Vi mener at bevaring av biologisk mangfold er noe som andre nasjoner fr drive med

Dette handler om norsk lokalpolitikk satt direkte opp mot overordnede ml for hele verden. Det handler om hvorvidt 30-40 ulver er litt vel mye for oss, mens vi samtidig hyler over andre lands uetiske forvaltning av nesehorn, elefanter eller hva det mtte vre.

Alle forstr at det kan vre litt krevende mte en ulv p trappen sin, men det er alts bare en person som har blitt angrepet av ulv i Norge de siste to hundre rene. At ulven ogs kan komme til spise en hund eller to er en naturlig del av naturens gang, og hunder spiser langt oftere p mennesker enn det ulver gjr. http://www.dagsavisen.no/innenriks/atte-drept-av-hunder-i-norge-1.910123

Nr det gjelder sauene som blir spist, s kan vi bare notere at bndene br tenke seg om to ganger fr de fjerner det som rlig gir indirekte subsidier i en mlestokk som m innebre at noen penbart lukker ynene hver gang de har brukt kalkulatoren sin. Det er ikke morsomt finne sauene sine dde; det skjnner vi - men det er naturlig svinn som man m regne med nr man driver i naturen.

Hvis man ser p fakkeltogene og avisoppslagene kan det virke som vi er fullstendig omringet av grusomme ulver som er i ferd med overta hele landet. Her er det bare spisse kulene s vi kan forsvare oss mot overmakten! Men hvis vi gjr det s kan vi bare slutte med grte over at de afrikanske elefantene forsvinner, eller over at det bare er noen f gorillaer og tigere igjen.

Vi kan ikke si at dette str mellom by og land, eller mellom bygdefolk og eliten. Det str mellom Norge og det biologiske mangfoldet i verden.

Heads up, Norge! "We must stand on principle. If we don`t we will not stand at all."

Resting wolves
Licensed from: Gry Thunes / yayimages.com

Da Joker fikk brdkutter istedet for en ""

 

Rundt juletider kjrte de fleste av oss forbi skilt etter skilt der det bare sto en "". Fargene p ""en var umiskjennelige, s vi skjnte jo at det var Rema som holdt p med et eller annet. Og det de holdt p med mtte vre stort; for noen steder var det nesten flere ""er enn veiskilt.

Etter en stund begynte noen kryptiske reklamefilmer rulle over skjermene vre, og spenningen bare kte.
 
"" var unik!
 
"" var praktisk!"
 
Og "" snakket penbart dialekt mens den hadde store ambisjoner om redde oss! Fra hva visste vi ikke, men noe var det. Her var sparte man ikke p innsatsen, og "" kom nok til bli litt av en revolusjon bde for konge og fedreland - det var vi ganske sikre p.
 
Men s kom "", og den eneste synlige revolusjonen var at salget til Rema stupte med 3 prosent.

Det var jo litt unikt p en mte, og praktisk ikke minst for Kiwi og Coop Extra som kte sine markedsandeler med det Rema tapte. Men snn ellers ble ""en veldig spak - og med trer i ynene savnet den de gamle bestevennene sine mens den desperat prvde slanke seg til en "E". 
 
Nesten samtidig som Rema prvde "grabbe Kiwi by the handlepose" var det en liten Jokerbutikk som ogs hadde bestemt seg for satse. Butikken hadde hatt egen Facebook-side en god stund, men jevnt over fikk den bare noen f likes hver gang den la inn et innlegg. Derfor hadde nok ledelsen rett og slett bestemte seg for ta i et tak - og det taket skulle begynne med at man vurderte hva kundene egentlig nsket seg.
 
For utenforstende er det ikke s godt si hvordan selve analysen foregikk der inne p Joker, men den m i hvert fall ha endt med to vesentlige funn: Det var langt til nrmeste pizzasted, og brd var det kjedelig skjre opp selv. Derfor bestemte butikken seg for anskaffe en pizzaovn s kundene kunne kjpe med varm pizza hjem. -Og dessuten skulle de rett og slett skaffe seg en brdskjremaskin. 
 
Strategien var enkel og grei, og fallhyden kunne man penbart leve med. Skulle man bomme helt med den brdskjremaskinen s ville det neppe medfre noen varig skade, og "Aksjon brdskjremaskin" ble derfor iverksatt. En fotosession gikk av stabelen, og et hyggelig bildet av vidundermaskinen ble postet p facebook sammen med flgende kommentar: 
 
"Da er det endelig slutt p mtte kutte brdet i Homborsund ogs. N har vi ftt oss brdkutter."
 
Det hele skjedde stille og rolig. Joker Homborsund droppet bruke mneder med reklamepenger p sette opp skilt med brdskiver p for hype opp brdskjremaskinen - og likevel var responsen (om enn veldig relativt sett) helt overveldende. Ingen innlegg har noen gang ftt s mange likes p Joker Homborsund sin facebookside, og kommentarfeltet var en liten reise i glede og jubel.
 
Dette var markedsfring 101. Analysr hva du tror kundene dine vil ha, og legg opp strategien deretter. Og til de som n tenker at dette blir som sammenligne epler og agurker vil jeg si at det f litt over 100 likes p en facebookside kan vre akkurat det du trenger for overleve hvis du er en liten butikk. Mens det f 1 million nedlastninger av en app kan vre verdilst dersom du er en stor kjede.
 
S noen ganger holder det faktisk med en brdskjremaskin. For det enkle er jo ofte det beste, og det er alltid lurt  ta vare p de gamle bestevennene sine!
 
Det er det i hvert fall noen nede i Homborsund som har skjnt.
 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

 
 

Da den grnne reisen endte midt i en muggost

Sppelet har rent over etter at Veireno overtok ansvaret, her fra en bakgrd sentralt i Oslo.

Innlegget ble publisert p Nettavisens gjesteblogg 20. januar.

I vrt lille land finnes det et bittelite parti som heter Miljpartiet De Grnne. Partiet vil ha oss med p en grnn reise til ukjent destinasjon, og p turen kan vi knaske gulrtter mens partiledelsen vurderer om reisen gr enda bedre hvis vi ogs fr ryke litt cannabis.

Underveis p turen kan vi bytte til oss ting som andre har laget med ting vi har laget selv, og reisen ender antagelig ikke fr vi fr tildelt kvoter for hvor mye CO2 hver av oss kan puste ut i lpet av en dag. Ja, det siste vet vi jo ikke helt om det kommer til, men det hadde ikke forbauset s mange av oss om det bittelille partiet foreslo noe snt.

MDG mener at vi ikke blir lykkeligere av ha to mobiletelefoner og den slags, og vil jobbe for at vi skal ha frre ting og mere tid. Vi skal tilbake til byttesamfunnet s vi kan fokusere p de viktige tingene her i livet, og MDG kommer nok snart til fortelle oss hva de mener er aller viktigst. Det eneste vi vet allerede n er at lav effektivitet i veinettet - og dermed i resten av landets produktivitet - tydeligvis inngr i mlbildet.

MDG mener at den grnne reisen gr raskest hvis de forbyr ting, og noe av det eneste de ikke har forbudt i disse dager er sppeltrn og muligheten til tjene seg skkrik p ikke oppfylle renovasjonskontrakter. Sammen med resten av byrdet kunne MDG krevd dagbter for hvert eneste klhode som ligger p gatene rundt Grunerlkka, men noen inndrivelse blir det alts ikke. Risikoen for provosere frem en konkurs uten at noen kan ta over er s stor at det i stedet opprettes lokale komposthauger midt i bybildet. -Og at det ikke er noen som fjerner sppelet uansett akkurat n spiller visst liten rolle for handlekraften her.

Dette handler om en kontraktr som har tatt seg vann (eller i dette tilfellet sppel) over hodet. Nr snt skjer m det vre vilje og evne til kreve kontrakter oppfylt etter sitt innhold, og man kunne jo sett for seg at dagbtene eksempelvis ble brukt til miljtiltak som ikke handler om muggdannelse i Oslo sentrum. Men da mtte jo snne hensyn vrt en del av den grnne reisen - og det er de kanskje ikke.

Hadde MDG ftt det helt som de ville s hadde vi faktisk mlt Brutto Nasjonal Lykke i tillegg til Brutto Nasjonalprodukt. Brutto nasjonal lykke er en mlestokk som MDG har hentet fra et land som det selvsagt er veldig naturlig sammenligne oss med; nemlig Bhutan. Det er kanskje derfra de ogs henter ideer om at hest og kjerre fortsatt br vre det foretrukne transportmiddelet, men tenke snn blir selvsagt spekulasjon.

-Og akkurat n er det nesten litt synd at det ikke ble flertall for innfre lykkemlestokken. Srlig flbare utslag ville man nok ftt hvis man testet lykkeflelsen i Vestkorridoren og blant alle som mister tid p jobb og med barna sine fordi det er noen som vil ta dem med p en grnn reise. For den grnne reisen har ledet oss rett inn i en muggost i et sppelrom i Oslo et sted, s det fles langt mer nrliggende innfre en mlestokk som tester hvor mange som egentlig finner det naturlig at vi snart m kjpe oss hester for komme oss p jobb.

En hyllest til deg som ikke skal bli leder

Skjermdump fra Sheconference.

Innlegget ble publisert p Nettavisens gjesteblogg 13. januar.

Den 8. mars er det Sheconference. I likhet med s mange andre arrangementer p kvinnedagen fokuserer konferansen p lfte frem kvinner som driver med "innovasjon og ledelse".

Slagordet er Start the change, og det blir sikkert en flott seanse der man indikerer at noe m endres; antagelig via innovasjon og ledelse.
 
Nr det gjelder innovasjon s er dette et ord som alle med nske om drive business n annekterer og fyller med sitt eget innhold. Den viktigste fellesnevneren for de som kaller seg innovative er at de forsker finne p noe nytt som selger, og som direkte kan omsettes i tall og penger. Men innovasjon handler om mye mer enn penger. Innovasjon skjer hver eneste dag, i liten og stor skala - og store deler av innovasjonen fr vi aldri vite noe om.
 
Spr du en alminnelig kvinne om innovasjon, s er jeg sikker p at hun smiler. Ja, riktignok s solgte ikke det tvinnede tauet som holdt parabolantennen oppe s veldig godt - men det funket. Solgte gjorde heller ikke de hjemmelagde fiskekakene som hun hadde laget oppskriften til selv, men barna spiste fisk for frste gang uten klage. Burde hun ikke vrt enda mer innovativ og gitt ut en oppskriftsbok? Stilt krav til seg selv og utrettet noe - Jo, kanskje - i hvert fall hvis hun etter de mlbare kriteriene skulle hatt skalt "suksess". Men snn tenker bare de som ikke mener at det i seg selv er en kjempetriumf f barn til spise omega 3 uten bruke tvang.
 
S ikke kom og si at hverdagsheltinnen vr ikke er innovativ. Kanskje ville hun til og med tjent penger p oppfinnelsene sine hvis hun ikke ofte hadde s drlig tid. Innovasjon p innovasjon og nyskapelse etter nyskapelse skjer i hjemmet hennes hver eneste dag - men innovasjonene glemmes og gjemmes i tidsklemmen og i forsket p f timene til strekke til.

Klokken 22 ser hverdagsheltinnen utslitt p klokken og hper hun i det minste skal rekke gre seg fr oppgavene p mannskapslista vekker henne igjen klokken 06. Da vekker hun barn med kjrlig hnd, smrer brdskiver, og kjrer til en jobb hvor hun har ansvaret for barn, syke, pleietrengende, eller statlige og kommunale interesser med en lnn som knapt sikrer barna et sted bo.
 
For en fantastisk jobb hun gjr - bde for deg og for meg - nettopp fordi hun er villig til st p mannskapslista for oss alle. Hun er en forutsetning for all annen drift. Det er faktisk henne vi trenger flest av.
 
S hvor er da konferansen som sier at det finnes flere suksesskriterier enn bli leder, rosablogger eller drive med skalt innovasjon? Vi trenger verdiskapning i alle deler av samfunnet, og det rdende paradigmet gir i liten grad aksept til heltinnene (og heltene, men n snakker vi om kvinnedagen) som hver eneste dag kjrer spettet oppunder arrete hverdager og vipper dem opp en etter en.
 
Ja, det er fint med kvinnelige ledere og innovatrer. Men alle kan ikke bli ledere. Det sier seg jo selv. S jeg tror vi m endre insitamentene vre i rekordtempo og gi honnr ogs til hun som kommer til pleie oss med varsom hnd nr vi trenger det.

Vi har glemt henne. Dessverre. Og det kan bli tft for oss i fremtiden.

Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Det stormer som vanlig i innvandringspolitikken. Noen skal ut, noen fr bli, og det hele ser fra utsiden ut om en slags stol-lek der tilfeldighetene rder. Er du heldig nr musikken sls av, s fr du en stol. Hvis ikke, blir du sendt hjem p frste fly. Antagelig etter at noen har hentet deg i nattens mulm og mrke for kjre deg til flyplassen. Dagen etter er det masse medieoppslag om at det var feil person som ikke fikk en stol, og om at man virkelig burde justere

Og mens asylskere shippes ut eller inn, s vurderer vi fjerne all den ulven som stadig gnager p sauene vre. Bndene vil ha ulven ut, den skalte eliten vil ha ulven inn, og de eneste som forholder seg relativt rolige til det hele er sauene som fortsatt spiser gress. Ja - hvis de ikke er opptatt med bli spist av ulv da, selvsagt. Da slutter de jo spise gress. penbart.

Over det hele ligger det et slr av at alle mener de vokter stedets moral samtidig. Det er egentlig veldig fint, men samtidig er det et problem at det ikke settes tydelige skranker for debattene innen rimelig tid. Konfliktnivet ender ofte nedi gjrmen et sted fordi det er beslutningsvegring p det riktige nivet. For nr ingen tr si hvordan det blir, eller til og med vurderer se bort fra en lov eller to for unng brk, s sitter vi plutselig i barnehagen hele gjengen.

Ut- og inn-debattene ligger nemlig ofte langt unna de faktorene som kommer til vre, eller burde vre, styrende for de valgene som tas. Det er veldig f som snakker om at Stortingsvalg faktisk frer til at politikk gjennomfres, og enda frre som snakker om at man m forholde seg til ubehagelige konvensjoner og det ene med det andre nr man skal forholde seg til dyr i den norske naturen. Eller vel; Erna har snakket litt om Bernkonvensjonen - men det var kanskje ikke s mange som hrte p akkurat det.

Poenget er at man ikke kan debattere om noe eller noen skal ut eller inn uten se p politiske vedtak eller gjeldende lover. Det er ganske selvsagt at vi ikke kan utrydde ulven vr uten bryte Bernkonvensjonen, og det er selvsagt at regjeringen kan legge premissene i innvandringspolitikken.

S vi fr holde fast i hattene mens noen drar ut og andre inn. Og uansett hva man mener s er det noen som gjr jobben sin her; s vi br kanskje unng drepe budbringeren hele tiden. Vi har faktisk ganske ofte valgt de budbringerne helt selv. Eller i hvert fall s m vi for en periode akseptere at noen andre har gjort det. For det ha lover og folkevalgte representanter er faktisk demokrati.

Og demokrati fungerer best hvis man ikke kaster tomater hele tiden. Da blir beslutningstakerne nemlig litt vasne; og snn vil vi jo heller ikke ha det.

President Collateral Damage

En kvinne protesterer i vaginakostyme i forbindelse med Sundance Film Festival Foto: Valerie Macon/AFP

Det var i TV-debatten der Megyn Kelly gjenga at Donald Trump kalte kvinner for dogs, fat pigs and disgusting animals at han slo tilbake med at hun antagelig hadde mensen fordi hun var s kritisk. I tillegg markerte han hvilket paradigmeskifte han siktet mot, da han sa at verken han eller USA hadde tid til vre politisk korrekte lenger. -Og hvis folk ikke likte det s fikk det vre deres problem.

En stund etter debatten ble Donald president, og n fr han lite honnr for at han virkelig er ordentlig god til vre udiplomatisk. Hans frste uker har vrt en enestende studie i bruk av hrtalkum, og vi har lrt at han er kjempegod til signere brannfakler og til slenge p rret nr han snakker med andre statsledere.

Donald setter forretningsstrategi over diplomati, og han utfordrer elementer som statsledere og verdensborgere trodde man trygt kunne lene seg p. Han skal n valgmlene sine, og han aksepterer uvanlig stor grad av collateral damage[1]- p veien - det er det som bekymrer oss. Donald trkker rundt som en elefant som vet akkurat hvor tung den er, og det gjennomsnittlige blodtrykket til verdens statsledere m ha kt betraktelig siden han kom i posisjon. Stakkars folk; hva skal de gjre n annet enn  skaffe seg betablokker?

Iran mener at Donald har fornrmet hele den muslimske verden, og kineserne ser ikke lenger p krig med USA som en fjerntliggende mulighet. EU er heller ikke fornyd, og situasjonen er tilspisset etter at USAs ambassadr til EU uttalte at Europakommisjonens president - Luxemburgs tidligere statsminister Jean-Claude Junker - egentlig er best egnet til vre borgermester i en eller annen landsby. Snn for vrig kunne ambassadren tenke seg velte hele den Europeiske Unionen slik man en gang veltet Sovjetunionen. Og snt blir det ikke akkurat julestemning av.

Dommedagsprofeter sammenligner bildet med tiden fr andre verdenskrig, og kaller Donalds retorikk for Hitlersk fordi den aldri inneholder detaljer. Alt handler om overordnet hederlige ml; for han vil jo beskytte USA og bekjempe terrorisme! Ja - god ide! Dog ikke hvis "detaljene" berrer verdier som nestekjrlighet og folkeskikk, skulle man tro. 

Men det er en undervurdert faktor n p samme mte som fr valget, og det er at mange amerikanere tilsynelatende vil ha handling fremfor diplomati. The silent majority er fremdeles nesten taus, for 66 % av amerikanerne hvisker til Reuters at de mener USA br slippe inn frre flyktninger. Og overall s har Donald sttte p de tiltakene har iverksatt.

De fleste hper for harde livet p at Donald har en langsiktig konsekvensanalyse i ryggen, men det sier vel sitt nr Angela Merkel m ringe for minne ham om at det finnes en Genevekonvensjon. Og bare gudene vet hva som skjer hvis Iran, Kina eller lignende land blir skikkelig sinte. Det eneste sikre er at ingen av dem vil prve bekjempe Trump utkledd som vaginaer og andre rosa ting - for de har skjnt at man ikke knekker pennen til Trump utkledd som marsjerende vagina. Nei; de tffeste landene kommer ikke til kle seg ut i det hele tatt mens de fikler med de rde knappene sine. Snn er det med den saken. 

Det er ikke smtterier vi snakker om. N er vi et paradigme som sier: USA frst - koste hva det koste vil. Og for ikke-amerikanere er det ndvendig ta innover seg at mange stemte p Donald fordi han lovet redde dem fra et hav av ubetalte regninger, hplshet og trailer park living. At han ikke var diplomatisk fikk de bare leve med.

Donald var faktisk collateral damage i seg selv, og han ble valgt likevel. S n er sprsmlet bare hvor langt han kan strekke strikken fr den ryker. At han mter motstand er det ikke tvil om; men det er heller ikke tvil om at han har en viss sttte.

 

[1] Collateral damage is a general term for deaths, injuries, or other damage inflicted on an unintended target.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen