hits

Hvem styrer debatten?

Debate Showing Group Discussion Dialog 3d Illustration
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

S har vi i noen mneder famlet rundt i MeToo-land, og det har jo medfrt bde det ene og det andre. Det er udelt positivt bekjempe ukultur og maktmisbruk, og det er ganske negativt at vi deler av tiden ikke helt snakker om de samme tingene i samme debatt. I gr rykket eksempelvis Trond Giskes kone nok en gang ut til hans forsvar. Hun penset saken inn mot rettsprinsipper og legalitetskontroll, mens Jonas Gahrs Stre svarte at Arbeiderpartiet er ferdig med diskusjonen fordi den handler om tillit og brudd p Arbeiderpartiets egne etiske regler.

Rundt dette sitter vi og lurer p hva som er for mye, for lite, hvor grensene for krenkelser gr, og om ting er subjektive eller objektive. Folk debatterer for harde livet, og fordi vi ikke har noen enighet om hvor grensene skal g, hva begrepene i debatten de facto inneholder, eller hva som egentlig har skjedd i de mest profilerte sakene, s kommer skuddene i alle hyder og fra alle retninger samtidig.

Jurgen Habermas er en av vr tids store tenkere. Habermas forfekter ideen om at all samhandling mellom mennesker har potensiale til skape gjensidig forstelse, og kaller dette for "kommunikativ rasjonalitet". Han sier at mennesker er i stand til oppn omforent forstelse ved snakke sammen, men at denne mellommenneskelige muligheten forstyrres og kan delegges av systemutfordringer.

Habermas skiller mellom en livsverden som er pen for meningsutveksling basert p en felles forstelse av utgangspunkter og begreper, og en systemverden som griper inn i og forrykker muligheten for meningsfull debatt. 

Habermas' mener det er et problem for dagens samfunn at systemiske mekanismer forstyrrer og styrer debattene vre. Med dette mener han at eksempelvis penger og forvaltningsmakt erstatter gjensidig solidaritet, penhet og sprklig formidlet forstelse som forenende mekanismer nr vi snakker sammen og diskuterer.

Habermas har kritisert det moderne samfunn for  svikte premissene for en liberal eller borgerlig offentlig sfre og rettsstat. Han konkluderer pessimistisk med at: "Ideen om den pne offentlige sfre, en allmenn rett og den borgerlige rettsstat har mistet sitt sosiale grunnlag - og at det uansett er en uoppnelig visjon."

Tesen hans er interessant akkurat n. For bunnlinjen er at debatten vi er midt inne i forstyrres av systemutfordringer i alle akser. Det er ingen som har tatt full kontroll p begrepene, og dermed snakker vi ofte ikke om de samme tingene selv om vi kanskje tror vi gjr det.

Vi vet i mange av de aktuelle situasjonene heller ikke helt hva som har skjedd. s selv om vi hadde hatt kontroll p begrepene ville det vrt vanskelig for oss som str p utsiden applisere begrepene og trekke gode konklusjoner.

Noen snakker om juss, andre om etikk. Enkelte snakker om subjektive opplevelser, andre om ukultur. Det spenner fra begrepene "flrting" til "maktmisbruk" og "overgrep". Det er pvirkning via medier og bekjente. Det er som om alt er up for grabs. Vi flyter rundt i en debatt som ingen helt eier - og som dermed ingen kan vinne. Hvordan skal man treffe mlet hvis man ikke helt vet hvor randsonen for kjernen faktisk gr? For vi skjnner at kjernen er det uakseptable.

Trending hashtag Metoo on concrete wall
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com

Det er krevende vite hvordan vi skal vi forholde oss til menneskene i dette - varslere, ledere, politikere og andre. Kristin Clemet mener vi m gi Giske rom og forstelse nr han tross alt ikke kan komme seg ut av Stortingsstolen de neste rene - mens andre mener situasjonen viser at vi penbart m gjre noe med reglene vre. Men det er ganske s vanskelig utfordre slike og lignende temaer nr vi ikke helt kjenner verken handlingene eller begrepene godt nok.

Vi vet hva noen av varslerne sier - vi vet hva noen av politikerne hevder - men alt flt helt til Stre sa at Arbeiderpartiet hadde tatt stilling i Giske-saken helt uavhengig av hva Giskes kone mtte mene om det hele. Det var parkere en millimeter av debatten, men det var likevel eksempelet p en tydelighet vi trenger nr vi ikke engang er enige om hvilke systemer som skal hndtere situasjonene som er avdekket.

Hvis vi gr tilbake til Habermas s endte han med forkaste sine egne ideer, for han hadde lrt at sosial utvikling og kommunikasjon ikke skjer lsrevet fra systemer. Og nettopp det har kanskje aldri vrt mer sant enn i dagens personlighetsskapte mediesamfunn - der vi har et endelst antall kilder vi kan velge fra - og der vi kan sette sammen vre helt egne sannheter hvis vi vil.

Mange vil si det er positivt, transparent og pent at informasjon kommer fra alle kanter, men det er samtidig mye snakk om "spin". Og det vi ikke gjr - alle informasjonen til tross - er standardisere og enes om begrepene i noen av de strste debattene vi har. Habermas ville sagt at det er et demokratisk problem. -Og at det kanskje gjelder for mye av det vi driver med for tiden.

Vi trenger noe overordnet, noe mer - noen som plasserer diskusjonene vre innenfor et felles begrepsapparat. Det er egentlig pretty basic. Men oppn det har kanskje aldri vrt mer krevende enn n.

(Enkelte setninger er hentet fra omtalen av Habermas da han mottok Holbergprisen: http://www.holbergprisen.no/juergen-habermas/om-jurgen-habermas.html)

Meeting
Licensed from: Tawng / yayimages.com


 

10 kommentarer
Knut I. Tnsberg

Knut I. Tnsberg

Interessante refleksjoner. Flott bruke en som Habermas til analysere det vi str oppe i. Husker at Habermas' sprkfring ikke var helt enkel, for si det mildt. En slik utlegning av ham er veldig nyttig.

Knut I. Tnsberg: Tusen takk, Knut. Din mening verdsettes som alltid hyt! Dette er i hvert fall et forsk p fugleperspektiv. Habermas er krevende - og jeg hper jeg forstr ham riktig : ) Jeg synes hans tanker blir riktigere og riktigere....

Jeg tror vi ofte gr i fellen om at "alt var enklere fr".

Det er mulig mye var enklere fr, men ble det oppfattet slik av de samtidige? Neppe.

Det er i ettertidens lys vi ser fortiden. Dette hres latterlig logisk ut, men det er lett glemme det.

Poenget er at ogs fr slet man med kommunikasjon, felles forstelse for helt grunnleggende forutsetninger osv osv. Men likevel kom de seg videre p ene eller andre mten.

Vel, med vr tids hang til benytte "utvidete begreper", blir jo kaoset, og de opphetete diskusjonene som flger derav endemiske, srlig i SoMe. At folk konkluderer temmelig bastant hjelper jo heller ikke.

Jeg tror det er ekstremt optimistisk tro problemet dreier seg om en "omforent forstelse". Ja, kommunikasjon er vanskelig og det kan oppst misforstelser der man ikke forstr at seksuelle tilnrmelser er unsket. En del kvinnfolk tror ogs menn er synske og burde forsttt at hun egentlig ikke ville gjennom vage signaler ingen andre forstr eller fraskriver seg ansvar for egne, dumme avgjrelser tatt i fylla. Men det vanskeligste problemet er hvordan vi som tredjeparter skal forholde oss til flere forskjellige versjoner av samme hendelse, kanskje p grunn av misforstelser, rus, svekket hukomelse, egne slutninger som "det ville jeg aldri sagt" eller "det ville jeg aldri gjort", fornektelse eller direkte lgn. Det er jo ikke forvente at de som har gjort noe galt eller kriminelt uten videre forteller sannheten og tilstr.

Det ene ytterpunktet er #jegtrordeg, ogs kjent som "hun er en heks, la oss hive henne p blet". Det andre ytterpunktet er at ingen er blitt voldtatt uten at det finnes minst to vitner. Tvil er helt jvlig, srlig nr det ene hendelsesforlpet utelukker det andre. Det vil si, om noen ble overfalt og voldtatt p gata kan man bde tro p den som ble voldtatt og samtidig mene at bevisene ikke holder til dmme noen for det.

Men la oss si det er en unge som kan ha blitt seksuelt misbrukt av en navngitt person. Bevisene er uklare, forklaringene inkonsistente, det er en bitter skilsmisse involvert s du har bestemt det for at det er 50-50. Bare anta det, mynt og kron.

1. Fortsette som det ikke har skjedd. 50% sjanse du tar feil.

2. Fortsette som det har skjedd. 50% sjanse du tar feil.

3. Prve tale med to tunger, som om du bde tror p barnet som sier det har skjedd og den voksne som sier det ikke har skjedd. Men det gr ikke, fordi samfunnet blir ndt til ta stilling til det f.eks. om noen skal i fengsel eller det fortsatt skal vre samvr mellom de.

Dette er et evig og ulselig problem. Det frer f.eks. til at du kan bli frikjent i en straffesak og erstatningsansvarlig i en sivilsak, "sannsynligvis men ikke utover en hver tvil en voldtektsmann" hva faen er det? Enten har du voldtatt eller ikke voldtatt, men vi vet det ikke med sikkerhet. Samtidig vet vi at enhver rimelig tvil skal fre til at du blir frikjent, da er det lett at alle driver sin egen prosentjustis. Du ble ikke dmt, men du ble anklaget og ingen ryk uten ild. Unntatt nr du blir uskyldig anklaget og fr kjenne p prosentjustisen selv, da er den ekstremt urettferdig.

Det blir alltid kvasi-"rettssaker" utenfor rettssystemet, slik som i sosiale medier. Men det skal ikke vre snn at du tapte i retten (eller ikke hadde noen rettssak til begynne med), la oss mobilisere lynsjemobben. Der finnes det alltid noen uten sperrer som skal g p arbeidsgivere og organisasjoner du er med i, venner og familie, voldtekt- og drapstrusler osv. som burde vrt bura inne. Men i Norge er vi for snille til det, s ofrene m bare st i skitskura.

Hele #metoo hysteriet er blitt et maktspill. Det ligger uendelig mye makt i offerrollen - der kvinner som vanlig er offer og menn automatisk er overgriper. Gapestokken og lysnjemobben ble gjeninnfrt i sosiale media - og rettsstaten satt ut av funksjon. Og medias kvinner helte bensin p blet - for fremme makt.

Nr vi i tillegg har svake politikere som hopper nr media frer kampanjer (godt organisert og samkjrte av diverse lukkede kvinnenettverk) s flyttes plutselig anklager og domfellelse utenfor rettsalen - og rettsstatens prinsipp om uskyldspresumpsjon og retten til kontradiksjon er fjernet. Det som tok oss 200 r bygge opp er forsvunnet p 2 mneder - og dette er ene og alene feministiske kvinners feil - ingen andres. Det er menn som skal st til ansvar og settes i gapestokk. Kvinner som Trine Skei Grande gr fri - fordi hun er kvinne.

Vi har hrt tredryppende historier om tunger langt nede i halsen, sms midt p natten eller noen som ble strket p kinnet for 50 r siden. Og det er medias kvinner som styrer 100 %% - menn er satt ute av spill. At de to strste partiene vre, AP og Hyre, frer noe som minner om Kafka-prosesser mot to menn br bekymre alle. Og VGs Hanne Skartviet har innrmmet at hun og de andre mediakvinnene skal "felle mektige menn i 2018", dvs. hun varsler den totale kjnnskrig. Sexanklager har alltid vrt det mest effektive vpen for bli kvitt brysomme motstandere.

Ingen av disse varslersaken rammes av straffeloven - men likevel blir menn dmt. Hvis dette er kvinners bidrag til utvikling av demokrati og rettsstaten s br vi alle stille sprsml om det er slik vi vil ha det - eller om de er egnet.

Og ingen menn vger st opp for sine snner.

PS. Tviler p om dette blir godkjent.

Veldig bra og spennende innlegg
mange fine bilder
du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
Kan du vr s snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

Joachim Hovland Vik: Hei joachim. Tusen takk - det var en veldig hyggelig kommentar. Kunne du lenke til bloggen din her s jeg kan se p den? : )

det er bare trykke p bildet av meg s kommer du rett inn p bloggen

Nr varsleren har krav p bli trodd, m det ndvendigvis innebre at den anklagede ikke blir trodd. Et slikt prinsipp hrer ikke hjemme i en rettsstat. Varsleren har krav p bli tatt p alvor, men om hun blir trodd m komme som flge av en bevisvurdering, der den anklagde ogs har ftt lagt frem sine innvendinger og blitt tatt p alvor i like stor grad.

Problemet vi str overfor er at mens kun 10 prosent av befolkningen sttter feminismen, er det minst 90 prosent av representantene i regjering og storting som omfavner de feministiske idealene. Idealer som kolliderer med rettsstat og demokrati.

Politikerne innfrer et samfunn folket ikke vil ha. Det samme skjedde med innvandringen som ble gjennomfrt uten folkets sttte.

Skriv en ny kommentar