hits

Hvem styrer debatten?

kommentarer 10 kommentarer

Debate Showing Group Discussion Dialog 3d Illustration
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Så har vi i noen måneder famlet rundt i MeToo-land, og det har jo medført både det ene og det andre. Det er udelt positivt å bekjempe ukultur og maktmisbruk, og det er ganske negativt at vi deler av tiden ikke helt snakker om de samme tingene i samme debatt. I går rykket eksempelvis Trond Giskes kone nok en gang ut til hans forsvar. Hun penset saken inn mot rettsprinsipper og legalitetskontroll, mens Jonas Gahrs Støre svarte at Arbeiderpartiet er ferdig med diskusjonen fordi den handler om tillit og brudd på Arbeiderpartiets egne etiske regler.

Rundt dette sitter vi og lurer på hva som er for mye, for lite, hvor grensene for krenkelser går, og om ting er subjektive eller objektive. Folk debatterer for harde livet, og fordi vi ikke har noen enighet om hvor grensene skal gå, hva begrepene i debatten de facto inneholder, eller hva som egentlig har skjedd i de mest profilerte sakene, så kommer skuddene i alle høyder og fra alle retninger samtidig.

Jurgen Habermas er en av vår tids store tenkere. Habermas forfekter ideen om at all samhandling mellom mennesker har potensiale til å skape gjensidig forståelse, og kaller dette for "kommunikativ rasjonalitet". Han sier at mennesker er i stand til å oppnå omforent forståelse ved å snakke sammen, men at denne mellommenneskelige muligheten forstyrres og kan ødelegges av systemutfordringer.

Habermas skiller mellom en livsverden som er åpen for meningsutveksling basert på en felles forståelse av utgangspunkter og begreper, og en systemverden som griper inn i og forrykker muligheten for meningsfull debatt. 

Habermas' mener det er et problem for dagens samfunn at systemiske mekanismer forstyrrer og styrer debattene våre. Med dette mener han at eksempelvis penger og forvaltningsmakt erstatter gjensidig solidaritet, åpenhet og språklig formidlet forståelse som forenende mekanismer når vi snakker sammen og diskuterer.

Habermas har kritisert det moderne samfunn for å svikte premissene for en liberal eller borgerlig offentlig sfære og rettsstat. Han konkluderer pessimistisk med at: "Ideen om den åpne offentlige sfære, en allmenn rett og den borgerlige rettsstat har mistet sitt sosiale grunnlag - og at det uansett er en uoppnåelig visjon."

Tesen hans er interessant akkurat nå. For bunnlinjen er at debatten vi er midt inne i forstyrres av systemutfordringer i alle akser. Det er ingen som har tatt full kontroll på begrepene, og dermed snakker vi ofte ikke om de samme tingene selv om vi kanskje tror vi gjør det.

Vi vet i mange av de aktuelle situasjonene heller ikke helt hva som har skjedd. så selv om vi hadde hatt kontroll på begrepene ville det vært vanskelig for oss som står på utsiden å applisere begrepene og trekke gode konklusjoner.

Noen snakker om juss, andre om etikk. Enkelte snakker om subjektive opplevelser, andre om ukultur. Det spenner fra begrepene "flørting" til "maktmisbruk" og "overgrep". Det er påvirkning via medier og bekjente. Det er som om alt er up for grabs. Vi flyter rundt i en debatt som ingen helt eier - og som dermed ingen kan vinne. Hvordan skal man treffe målet hvis man ikke helt vet hvor randsonen for kjernen faktisk går? For vi skjønner at kjernen er det uakseptable.

Trending hashtag Metoo on concrete wall
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com

Det er krevende å vite hvordan vi skal vi forholde oss til menneskene i dette - varslere, ledere, politikere og andre. Kristin Clemet mener vi må gi Giske rom og forståelse når han tross alt ikke kan komme seg ut av Stortingsstolen de neste årene - mens andre mener situasjonen viser at vi åpenbart må gjøre noe med reglene våre. Men det er ganske så vanskelig å utfordre slike og lignende temaer når vi ikke helt kjenner verken handlingene eller begrepene godt nok.

Vi vet hva noen av varslerne sier - vi vet hva noen av politikerne hevder - men alt fløt helt til Støre sa at Arbeiderpartiet hadde tatt stilling i Giske-saken helt uavhengig av hva Giskes kone måtte mene om det hele. Det var å parkere en millimeter av debatten, men det var likevel eksempelet på en tydelighet vi trenger når vi ikke engang er enige om hvilke systemer som skal håndtere situasjonene som er avdekket.

Hvis vi går tilbake til Habermas så endte han med å forkaste sine egne ideer, for han hadde lært at sosial utvikling og kommunikasjon ikke skjer løsrevet fra systemer. Og nettopp det har kanskje aldri vært mer sant enn i dagens personlighetsskapte mediesamfunn - der vi har et endeløst antall kilder vi kan velge fra - og der vi kan sette sammen våre helt egne sannheter hvis vi vil.

Mange vil si det er positivt, transparent og åpent at informasjon kommer fra alle kanter, men det er samtidig mye snakk om "spin". Og det vi ikke gjør - alle informasjonen til tross - er å standardisere og enes om begrepene i noen av de største debattene vi har. Habermas ville sagt at det er et demokratisk problem. -Og at det kanskje gjelder for mye av det vi driver med for tiden.

Vi trenger noe overordnet, noe mer - noen som plasserer diskusjonene våre innenfor et felles begrepsapparat. Det er egentlig pretty basic. Men å oppnå det har kanskje aldri vært mer krevende enn nå.

(Enkelte setninger er hentet fra omtalen av Habermas da han mottok Holbergprisen: http://www.holbergprisen.no/juergen-habermas/om-jurgen-habermas.html)

Meeting
Licensed from: Tawng / yayimages.com


 

10 kommentarer

Knut I. Tønsberg

04.02.2018 kl.21:48

Interessante refleksjoner. Flott å bruke en som Habermas til å analysere det vi står oppe i. Husker at Habermas' språkføring ikke var helt enkel, for å si det mildt. En slik utlegning av ham er veldig nyttig.

Bente Lund

05.02.2018 kl.00:07

Knut I. Tønsberg: Tusen takk, Knut. Din mening verdsettes som alltid høyt! Dette er i hvert fall et forsøk på fugleperspektiv. Habermas er krevende - og jeg håper jeg forstår ham riktig : ) Jeg synes hans tanker blir riktigere og riktigere....

Ståle

05.02.2018 kl.12:04

Jeg tror vi ofte går i fellen om at "alt var enklere før".

Det er mulig mye var enklere før, men ble det oppfattet slik av de samtidige? Neppe.

Det er i ettertidens lys vi ser fortiden. Dette høres latterlig logisk ut, men det er lett å glemme det.

Poenget er at også før slet man med kommunikasjon, felles forståelse for helt grunnleggende forutsetninger osv osv. Men likevel kom de seg videre på ene eller andre måten.

Roar

05.02.2018 kl.16:08

Vel, med vår tids hang til å benytte "utvidete begreper", blir jo kaoset, og de opphetete diskusjonene som følger derav endemiske, særlig i SoMe. At folk konkluderer temmelig bastant hjelper jo heller ikke.

Kjella

05.02.2018 kl.18:16

Jeg tror det er ekstremt optimistisk å tro problemet dreier seg om en "omforent forståelse". Ja, kommunikasjon er vanskelig og det kan oppstå misforståelser der man ikke forstår at seksuelle tilnærmelser er uønsket. En del kvinnfolk tror også menn er synske og burde forstått at hun egentlig ikke ville gjennom vage signaler ingen andre forstår eller fraskriver seg ansvar for egne, dumme avgjørelser tatt i fylla. Men det vanskeligste problemet er hvordan vi som tredjeparter skal forholde oss til flere forskjellige versjoner av samme hendelse, kanskje på grunn av misforståelser, rus, svekket hukomelse, egne slutninger som "det ville jeg aldri sagt" eller "det ville jeg aldri gjort", fornektelse eller direkte løgn. Det er jo ikke å forvente at de som har gjort noe galt eller kriminelt uten videre forteller sannheten og tilstår.

Det ene ytterpunktet er #jegtrordeg, også kjent som "hun er en heks, la oss hive henne på bålet". Det andre ytterpunktet er at ingen er blitt voldtatt uten at det finnes minst to vitner. Tvil er helt jævlig, særlig når det ene hendelsesforløpet utelukker det andre. Det vil si, om noen ble overfalt og voldtatt på gata kan man både tro på den som ble voldtatt og samtidig mene at bevisene ikke holder til å dømme noen for det.

Men la oss si det er en unge som kan ha blitt seksuelt misbrukt av en navngitt person. Bevisene er uklare, forklaringene inkonsistente, det er en bitter skilsmisse involvert så du har bestemt det for at det er 50-50. Bare anta det, mynt og kron.

1. Fortsette som det ikke har skjedd. 50% sjanse du tar feil.

2. Fortsette som det har skjedd. 50% sjanse du tar feil.

3. Prøve å tale med to tunger, som om du både tror på barnet som sier det har skjedd og den voksne som sier det ikke har skjedd. Men det går ikke, fordi samfunnet blir nødt til å ta stilling til det f.eks. om noen skal i fengsel eller det fortsatt skal være samvær mellom de.

Dette er et evig og uløselig problem. Det fører f.eks. til at du kan bli frikjent i en straffesak og erstatningsansvarlig i en sivilsak, "sannsynligvis men ikke utover en hver tvil en voldtektsmann" hva faen er det? Enten har du voldtatt eller ikke voldtatt, men vi vet det ikke med sikkerhet. Samtidig vet vi at enhver rimelig tvil skal føre til at du blir frikjent, da er det lett at alle driver sin egen prosentjustis. Du ble ikke dømt, men du ble anklaget og ingen røyk uten ild. Unntatt når du blir uskyldig anklaget og får kjenne på prosentjustisen selv, da er den ekstremt urettferdig.

Det blir alltid kvasi-"rettssaker" utenfor rettssystemet, slik som i sosiale medier. Men det skal ikke være sånn at du tapte i retten (eller ikke hadde noen rettssak til å begynne med), la oss mobilisere lynsjemobben. Der finnes det alltid noen uten sperrer som skal gå på arbeidsgivere og organisasjoner du er med i, venner og familie, voldtekt- og drapstrusler osv. som burde vært bura inne. Men i Norge er vi for snille til det, så ofrene må bare stå i skitskura.

LutLei

05.02.2018 kl.20:19

Hele #metoo hysteriet er blitt et maktspill. Det ligger uendelig mye makt i offerrollen - der kvinner som vanlig er offer og menn automatisk er overgriper. Gapestokken og lysnjemobben ble gjeninnført i sosiale media - og rettsstaten satt ut av funksjon. Og medias kvinner helte bensin på bålet - for å fremme makt.

Når vi i tillegg har svake politikere som hopper når media fører kampanjer (godt organisert og samkjørte av diverse lukkede kvinnenettverk) så flyttes plutselig anklager og domfellelse utenfor rettsalen - og rettsstatens prinsipp om uskyldspresumpsjon og retten til kontradiksjon er fjernet. Det som tok oss 200 år å bygge opp er forsvunnet på 2 måneder - og dette er ene og alene feministiske kvinners feil - ingen andres. Det er menn som skal stå til ansvar og settes i gapestokk. Kvinner som Trine Skei Grande går fri - fordi hun er kvinne.

Vi har hørt tåredryppende historier om tunger langt nede i halsen, sms midt på natten eller noen som ble strøket på kinnet for 50 år siden. Og det er medias kvinner som styrer 100 %% - menn er satt ute av spill. At de to største partiene våre, AP og Høyre, fører noe som minner om Kafka-prosesser mot to menn bør bekymre alle. Og VGs Hanne Skartviet har innrømmet at hun og de andre mediakvinnene skal "felle mektige menn i 2018", dvs. hun varsler den totale kjønnskrig. Sexanklager har alltid vært det mest effektive våpen for å bli kvitt brysomme motstandere.

Ingen av disse varslersaken rammes av straffeloven - men likevel blir menn dømt. Hvis dette er kvinners bidrag til utvikling av demokrati og rettsstaten så bør vi alle stille spørsmål om det er slik vi vil ha det - eller om de er egnet.

Og ingen menn våger stå opp for sine sønner.

PS. Tviler på om dette blir godkjent.

Joachim Hovland Vik

07.02.2018 kl.07:14

Veldig bra og spennende innlegg
mange fine bilder
du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

Bente Lund

07.02.2018 kl.20:59

Joachim Hovland Vik: Hei joachim. Tusen takk - det var en veldig hyggelig kommentar. Kunne du lenke til bloggen din her så jeg kan se på den? : )

Joachim Hovland Vik

07.02.2018 kl.21:32

det er bare å trykke på bildet av meg så kommer du rett inn på bloggen

Pelle

11.02.2018 kl.10:49

Når varsleren har krav på å bli trodd, må det nødvendigvis innebære at den anklagede ikke blir trodd. Et slikt prinsipp hører ikke hjemme i en rettsstat. Varsleren har krav på å bli tatt på alvor, men om hun blir trodd må komme som følge av en bevisvurdering, der den anklagde også har fått lagt frem sine innvendinger og blitt tatt på alvor i like stor grad.

Problemet vi står overfor er at mens kun 10 prosent av befolkningen støtter feminismen, er det minst 90 prosent av representantene i regjering og storting som omfavner de feministiske idealene. Idealer som kolliderer med rettsstat og demokrati.

Politikerne innfører et samfunn folket ikke vil ha. Det samme skjedde med innvandringen som ble gjennomført uten folkets støtte.

Skriv en ny kommentar