Generasjon E for "Engstelig"

Illustration TERROR with fire on black
Licensed from: Wolfgang Zwanzger / yayimages.com

Det er påske. Bilen er full av barn og lyden av P4. Det er sol og idyll helt til nyhetene kommer på. Reporteren snakker om Stockholm og en sprengladning funnet på Grønland i Oslo. Vi hører på i stillhet helt til vi krysser broen ved Brevik. -For det er da det kommer:

"Denne broen er så skummel, mamma. Se på de stengene som skal holde den oppe. IS kan sikkert bare kutte de stengene -  og hvis de gjør det så faller vi ned!".

Vi faller ned.

Jeg blir stille et øyeblikk. Får vondt i magen. Barn som for få øyeblikk siden snakket om fotball har en gryende angst i seg som ikke har vært så uttalt før.

"Er du engstelig?", spør jeg.

"Ja" er svaret.

"Men lille venn; terror er ikke........."

Jeg leter etter ordene. "Vanlig". Kan jeg si at terror ikke er vanlig?. Det føles feil. Det er jo angrep hele tiden.

Jeg famler, og sier at terrorangrep rammer veldig få. Det er viktig at vi tenker at det meste går helt fint. Vi må leve som vanlig, og vi vet at det er mange som passer på oss hele tiden. Jeg forteller om etteretningstjeneste og statistikk. Vi snakker om terrororganisasjoner. Jeg forteller at IS taper terreng, og vi er enige om at lederne av sånne organisasjoner er feige på alle tenkelige måter. 

Men så kommer det fra baksetet:

"Jeg skjønner ikke hvorfor myndigheter forteller at de driver med etteretning. Da røper de jo alt. Og dessuten kan de ikke være så gode på det når terror skjer likevel. Se på den lastebilen, mamma. Nå tenker jeg at den kan komme til å svinge og kjøre på noe, og så tenker jeg at alle sikkert kommer til å følge mer med på lastebiler enn de har gjort før."

Selvsagt kommer vi til å se mer på lastebiler enn vi har gjort før, tenker jeg. Så er jeg ærlig og forteller litt om enceller og at det av og til kan være vanskelig å plukke opp spor. Likevel er sjansene små, og vi skal ikke bekymre oss. Vi er heldige i Norge, sier jeg - helt til PST er på radioen og forteller at trusselnivået i Norge er oppjustert.

"Vet du - det står på facebook at han jeg gikk i klasse med før var på vei til hun jenta som ble drept i Sverige. De var venner. Hun var elleve år. Så man vet jo aldri, mamma".

Det siste var ikke et spørsmål. Det var et barn som konstaterte et faktum.

Det kommer nærmere. Jeg blir forbannet. Jeg kan rasjonalisere og forklare bort alt bortsett fra tilfeldigheter. Jeg sitter sammen med generasjonen som får den nye virkeligheten rett i fanget helt fra barndommen av. Hvor som helst, når som helst.  

Vi snakker om Donald Trump og Syria. Putin og Assad. Det er kjemiske angrep og barn. Det er spørsmål om hvorfor noen av damene i IS dekker til fjeset sitt. Jeg svarer at det å dekke til fjeset sitt ikke bare kan kobles til IS, det handler om kultur, religion, skikk og valg - og det er ikke i seg selv noe slemt. -Men så blir jeg forbannet igjen. Hele niqab-debatten kan man skyve et visst sted - for om ikke annet kan man vise fjeset sitt av hensyn til verdens barn. Dette er ikke tiden for å dekke til ansiktene sine med noe som helst. Disse barna er usikre nok fra før, og så enkelt er det med den saken.  

Vi svinger inn på CirkleK for å kjøpe pølser. Barna løper inn og har glemt det hele for nå. Sånn er det jo med barn. De kommer ut igjen etter å ha mast om nye hodetelefoner. -Og mens jeg ser to ganger på lastebilen som svinger litt nærme dieselpumpen bestemmer jeg meg for at vi skal lage verdens beste påskejakt. Hvor som helst. Når som helst. For hva annet kan vi egentlig gjøre.

roses in wall
Licensed from: iandho / yayimages.com



   

9 kommentarer

Judas Iscaroit

10.04.2017 kl.10:22

Beste sitat som har kommet i det siste:

"Glömma och förlåta? Nej, du! Jag är varken Jesus eller lider av Alzeimers! Dra åt helvete!"

Magnus

10.04.2017 kl.10:29

Prøv å si til dine barn at krigen som pågår er med Islam. Da skal du se at de blir mindre engstelige.

Man må få identifisert og definert fienden, slik at man får orden.

Dine barn er nok ikke så engstelige for terror i seg selv, men fordi voksengenerasjonen som skal ta vare på dem ikke er særlig voksen.

Ta vår egen PST-sjef, som ønsker å ta IS-krigere "inn i armkroken". Dette sa altså sjefen for norsk etterretning at var medisinen mot terror!

I dette perspektivet er det ikke så rart at barna blir engstelige. Vår samfunnsstruktur er blitt brutt opp, og ingen ansvarlige myndighetspersoner opptrer som særlig voksne.

Barn vet i hvert fall at hverken penner eller blomster har noe å stille opp med mot en Muslim med Kalashnikov, selv om de har blitt fortalt det. Derfor oppstår det en dissonans mellom hva barna blir fortalt av voksne og hva de faktisk ser med egne øyne.

Hvis du fortsetter å distrahere (les: ljuge til) dine barn på denne måten, så kommer du til å streve voldsomt når de vokser opp. Barn går helt i vranglås når de finner ut at kartet som er blitt dem gitt ikke stemmer med terrenget!

Bente Lund

10.04.2017 kl.10:35

Magnus: Hei Magnus. La en ting være helt klart; jeg lyver ikke til barna mine. De har skjønt fet meste for lenge siden. Jeg synes dog det du sier om dissonans er helt riktig - og skjønner godt hva du mener med det. Hei så lenge : )

Magnus

10.04.2017 kl.10:50

Hei Bente.

La det være klart; jeg er like hard mot meg selv som jeg er mot andre. Jeg har selv barn, og jeg føler at jeg har løyet til dem over en lang periode hva angår dette med terrorfare.

Vi så på NRK sammen for noen uker (måneder?) siden. Da presterte NRK-korrespondenten å si at det var mer sannsynlig å blir drept av en amerikansk politimann enn av en terrorist. Da ble jeg faktisk eitrende forbannet! For det er sikkert riktig at amerikanske politimenn/-kvinner tar liv av flere mennesker relativt sett enn hva terrorister gjør, men det er jo også noe med konteksten her. Skal våre barn liksom løpe for livet når de ser politiet? Eller kan det tenkes at disse personene som blir skutt av politiet faktisk er...kriminelle!?!

Dette som et lite parentes til det jeg sa tidligere. Det var ikke min intensjon å kalle et menneske jeg ikke kjenner for løgner..

Bente Lund

10.04.2017 kl.10:56

Magnus: Neida - det skjønner jeg :-) Og forbannet er jeg visst selv også! : )

Arne

10.04.2017 kl.12:34

Kanskje en ide å slutte å stemme på partier som har tatt inn of lagt til rette for at hundretusener av muslimer har kommet til landet da?

Der islam finnes vil alltid fundamentalistene finnes. Dette vil ikke forsvinne, og de som har stemt frem dette har ofret sine barns trygghet for flyktningers trygghet. Gratulerer med til moralens voktere for de vil nok få seg en kraftig vekker og en bakrus som ikke likner grisen.

Røy

10.04.2017 kl.14:53

Ja, då e det flott at denna terroren ikkje har noke med islam å gjør, jaffall. Han e barra eit desperat svar på all fattegdom, rasisme og islamofobi så me i Vesten utsetta alle dessa stakkars islamistane for. Me må istaden svara med å gje dei meir kjærleik og forståing, og meir pengar frå NAV, det e det så e den politisk korrekte løysinga, så han kan verfall ikkje feila.

Bente Lund

10.04.2017 kl.15:18

Røy: Det er en catch 22, hvis du skjønner hva jeg mener. Alt henger sammen med alt. Men så finnes det faktisk rett og galt også, og absolutte linjer som må trekkes. Og det er det siste det er litt lite fokus på.

Trude Lutt

11.04.2017 kl.10:06

Vi må bli ærlige og si at politikerne lyver.

Vi må fortelle barna våre at utallige muslimer ønsker oss døde, og at mange av disse har erklært krig mot oss som ikke muslimer - og at det er grunnen for alle angrepene vi er utsatt for.

At det ikke hjelper at våre politikere sier vi ikke er i krig - når fienden allerede har erklært krig mot oss for lengst OG utfører krigshandlinger mot oss.

vi må rett og slett innse vi som foreldre svikter våre barn ved å ignorere virkeligheten vi innerst inne vet hvordan er, ved at vi overlater hele ubehaget til politikere som ikke har bedre forutsetninger enn oss til å tenke rasjonelt.

Skriv en ny kommentar

hits