"How to murder your life"

 

 

Midt i New York bor 34 år gamle Cat Marnell. Cat er tidligere beauty editor for «XO Jane» og «Lucky», og hun har vært skribent for «Vice» med en serie artikler under headingen; «Amphetamine Logic». Hun har en særdeles skarp penn, samtidig som hun er avhengig av nær sagt alle reseptbelagte piller og narkotiske stoffer som kan oppdrives.

Cat ble en sensasjon fordi hun var helt åpenhjertig på misbruket sitt, og fordi hun pitchet skjønnhetsprodukter med samtidige beskrivelser av alvorlig avhengighet ved å skrive ting som:

«My life is a mess, but I smell like vanilla ice cream», og

«3 beauty products I must have when I am soooo sick, and not even in a fun coke-heady way».

I flere år klarte Cat å balansere misbruket sitt med å være en journalist som alle redaktører kjempet for å beholde, men det gikk stadig nedover med henne. Da sammenbruddene kom på rekke og rad skrev hun seg gjennom opphold på psykiatriske avdelinger og dager hun ikke husket noe av - samtidig som hun i fullt alvor redegjorde for at ikke engang medikamentutløste psykoser var god nok grunn til ikke å bruke balsam.

Cat skrev at hun aldri hadde hatt så fint hår som etter to uker som tvangsinnlagt, sniffet badesalt midt i kontorlandskapet når hun faktisk var på kontoret, og skrev en gang til sjefen sin at:

«Jeg tok heroin i går, og nå er jeg så syk at jeg ikke orker å komme på jobb».

Og dermed mistet Cat jobben i XO Jane etter å ha nektet å fullføre et rehab-opphold.

Cat hadde på dette tidspunktet blitt en kultfigur, og forlaget Simon and Schuster ga henne derfor 500.000,- dollar i forskudd for å skrive en selvbiografi. Til dette bemerket hun at:

«I couldn`t spend another summer meeting deadlines behind a computer at night, when I could be on a rooftop looking for shooting stars and smoking angel dust with my friends while writing a book".

Forskuddet ville Cat bruke på narkotika - og hun satte i gang med nettopp det. Derfor tok det 3 år, en heroinoverdose og flere rehabopphold å fullføre boken «How to murder your life». Boken har hun dedikert «To all the party girls», og den ender ikke slik mange slike biografier gjør - med at hun er avvent og lykkelig. I stedet fortsetter hun med et «semimisbruk», og sier at hun antageligvis alltid vil gjøre det.

På veien til «semimisbruket» har Cat fortalt om insomnia, angst, bulimi, promiskuøsitet og at det ikke er morsomt å ta abort i andre trimester. Hun beskriver selvforakt og englestøv i samme setning som hun omtaler selvbruningskrem. Det virker farlig, og kritikerne er delte. Er dette forherligelse av destruksjon eller har hun et viktig prosjekt? 

Da Cat skrev om Whitney Houstons dødsfall forsøkte hun å forklare hva hun selv tenker om det hele:

"Desperate drug addicts go on the internet late and night and prowl around looking for writers who will talk about using. I was one of those internet-searchers, looking for help on the fucking internet, night after night. I`m writing this for them".  http://www.xojane.com/entertainment/whitney-houston-dead

Cat ønsker ikke å forherlige livet sitt. Hun sier bare at hun fortjener en plattform å ytre seg fra på samme måte som alle andre. I stedet for å trekke seg bort fra offentligheten og skjule misbruket sitt sier hun rett ut at hun er dysfunksjonell, skadet og tidvis helt ute og kjører. Samtidig så har hun noe å si, og hun vil at det skal være rom for sånne som henne.

Hun beskriver at de fleste stjerner som har dødd av misbruk døde i sitt eget hjem, sitt eget badekar eller i sin egen seng. Hun beskriver at skam og skyldfølelse ofte medfører tilbaketrekning når misbruket blir som verst - og som farligst. Hun sier at vi bidrar til at det blir sånn fordi det synlige misbruket er tabubelagt og flaut.

Cat utfordrer rammene for hva vi forventer av en misbruker, og ber deg være obs på at det kan finnes en høytfungerende misbruker rett ved siden av deg uten at du vet det. Men bunnlinjen er aller mest at hun ber deg om å la vedkommende få være der uten skam også når ingen ting fungerer lenger.

Cat har et poeng når hun mener det må være lov til å delta i offentligheten uten at man har klart å løse alle problemene sine først. At hun samtidig kan være farlig er likevel helt klart. Hun er vakker, intelligent, og har fått kultstatus fordi hun er like opptatt av heroin som av sminke. Hun havner i toppsjiktet av alle som skriver om selvdestruktive handlinger - herunder bloggere som åpner seg om skyggesidene sine for å beholde lesere - samtidig som de blir populære, ikoniske og interessante på premisser som kan få vidtrekkende konsekvenser. De sier at de ikke er rollemodeller, men blir det likevel. 

Vi er vitne til at Cat beskriver en langsomtgående kollisjon der hun selv er fører av bilen som nærmer seg fjellveggen. Hun vet det selv også, og styrer stødig mot den veggen.

«How to murder your life» beskriver akkurat det den sier at den skal gjøre. Og det er sannelig ikke lett å ta stiling til om Cat Marnells mørke er viktig å snakke om, eller om det er farlig.

Antagelig er det begge deler, noe som kanskje også gjelder for deler av den norske bloggsfæren.



 


 

Ã?n kommentar

KjetilT

08.03.2017 kl.13:43

Hrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrmmmmmmmmmmmmm? Detta e' ei altfor farleg bok av di ho alminneleggjer og ufarleggjer rus, og ho burde difor inkje ha vore lov å selja i Norge, det e' sikkert ôg, det. Det e' eg visse på at alle på bedehusa e' samde i ôg. Nei, viss du ska' skriva om rus så ska' du vær fordømmande og inkje gje noke inntrykk av at du kan klara deg i det heile. Nett sånn så norske filmskaparar gjor' på 70-talet, då dei lærte heile folket at berre eitt drag av hasjpipa gjorde deg te' tung sprøytemisbrukar. Akkurat sånn e' røynda ôg, for det har Gud sagt. ?

Skriv en ny kommentar

hits