hits

Hvem styrer debatten?

Debate Showing Group Discussion Dialog 3d Illustration
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

S har vi i noen mneder famlet rundt i MeToo-land, og det har jo medfrt bde det ene og det andre. Det er udelt positivt bekjempe ukultur og maktmisbruk, og det er ganske negativt at vi deler av tiden ikke helt snakker om de samme tingene i samme debatt. I gr rykket eksempelvis Trond Giskes kone nok en gang ut til hans forsvar. Hun penset saken inn mot rettsprinsipper og legalitetskontroll, mens Jonas Gahrs Stre svarte at Arbeiderpartiet er ferdig med diskusjonen fordi den handler om tillit og brudd p Arbeiderpartiets egne etiske regler.

Rundt dette sitter vi og lurer p hva som er for mye, for lite, hvor grensene for krenkelser gr, og om ting er subjektive eller objektive. Folk debatterer for harde livet, og fordi vi ikke har noen enighet om hvor grensene skal g, hva begrepene i debatten de facto inneholder, eller hva som egentlig har skjedd i de mest profilerte sakene, s kommer skuddene i alle hyder og fra alle retninger samtidig.

Jurgen Habermas er en av vr tids store tenkere. Habermas forfekter ideen om at all samhandling mellom mennesker har potensiale til skape gjensidig forstelse, og kaller dette for "kommunikativ rasjonalitet". Han sier at mennesker er i stand til oppn omforent forstelse ved snakke sammen, men at denne mellommenneskelige muligheten forstyrres og kan delegges av systemutfordringer.

Habermas skiller mellom en livsverden som er pen for meningsutveksling basert p en felles forstelse av utgangspunkter og begreper, og en systemverden som griper inn i og forrykker muligheten for meningsfull debatt. 

Habermas' mener det er et problem for dagens samfunn at systemiske mekanismer forstyrrer og styrer debattene vre. Med dette mener han at eksempelvis penger og forvaltningsmakt erstatter gjensidig solidaritet, penhet og sprklig formidlet forstelse som forenende mekanismer nr vi snakker sammen og diskuterer.

Habermas har kritisert det moderne samfunn for  svikte premissene for en liberal eller borgerlig offentlig sfre og rettsstat. Han konkluderer pessimistisk med at: "Ideen om den pne offentlige sfre, en allmenn rett og den borgerlige rettsstat har mistet sitt sosiale grunnlag - og at det uansett er en uoppnelig visjon."

Tesen hans er interessant akkurat n. For bunnlinjen er at debatten vi er midt inne i forstyrres av systemutfordringer i alle akser. Det er ingen som har tatt full kontroll p begrepene, og dermed snakker vi ofte ikke om de samme tingene selv om vi kanskje tror vi gjr det.

Vi vet i mange av de aktuelle situasjonene heller ikke helt hva som har skjedd. s selv om vi hadde hatt kontroll p begrepene ville det vrt vanskelig for oss som str p utsiden applisere begrepene og trekke gode konklusjoner.

Noen snakker om juss, andre om etikk. Enkelte snakker om subjektive opplevelser, andre om ukultur. Det spenner fra begrepene "flrting" til "maktmisbruk" og "overgrep". Det er pvirkning via medier og bekjente. Det er som om alt er up for grabs. Vi flyter rundt i en debatt som ingen helt eier - og som dermed ingen kan vinne. Hvordan skal man treffe mlet hvis man ikke helt vet hvor randsonen for kjernen faktisk gr? For vi skjnner at kjernen er det uakseptable.

Trending hashtag Metoo on concrete wall
Licensed from: Vaidas Bucys / yayimages.com

Det er krevende vite hvordan vi skal vi forholde oss til menneskene i dette - varslere, ledere, politikere og andre. Kristin Clemet mener vi m gi Giske rom og forstelse nr han tross alt ikke kan komme seg ut av Stortingsstolen de neste rene - mens andre mener situasjonen viser at vi penbart m gjre noe med reglene vre. Men det er ganske s vanskelig utfordre slike og lignende temaer nr vi ikke helt kjenner verken handlingene eller begrepene godt nok.

Vi vet hva noen av varslerne sier - vi vet hva noen av politikerne hevder - men alt flt helt til Stre sa at Arbeiderpartiet hadde tatt stilling i Giske-saken helt uavhengig av hva Giskes kone mtte mene om det hele. Det var parkere en millimeter av debatten, men det var likevel eksempelet p en tydelighet vi trenger nr vi ikke engang er enige om hvilke systemer som skal hndtere situasjonene som er avdekket.

Hvis vi gr tilbake til Habermas s endte han med forkaste sine egne ideer, for han hadde lrt at sosial utvikling og kommunikasjon ikke skjer lsrevet fra systemer. Og nettopp det har kanskje aldri vrt mer sant enn i dagens personlighetsskapte mediesamfunn - der vi har et endelst antall kilder vi kan velge fra - og der vi kan sette sammen vre helt egne sannheter hvis vi vil.

Mange vil si det er positivt, transparent og pent at informasjon kommer fra alle kanter, men det er samtidig mye snakk om "spin". Og det vi ikke gjr - alle informasjonen til tross - er standardisere og enes om begrepene i noen av de strste debattene vi har. Habermas ville sagt at det er et demokratisk problem. -Og at det kanskje gjelder for mye av det vi driver med for tiden.

Vi trenger noe overordnet, noe mer - noen som plasserer diskusjonene vre innenfor et felles begrepsapparat. Det er egentlig pretty basic. Men oppn det har kanskje aldri vrt mer krevende enn n.

(Enkelte setninger er hentet fra omtalen av Habermas da han mottok Holbergprisen: http://www.holbergprisen.no/juergen-habermas/om-jurgen-habermas.html)

Meeting
Licensed from: Tawng / yayimages.com


 

Golfkrise part 2

 

golf at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

For noen golfere tar sesongen aldri slutt, mens det for andre er viktig med en mental og fysisk pause for ikke helt miste motet. Jeg tilhrer som kjent den siste kategorien ( http://bentelund.blogg.no/1507840205_golfkrise.html ), og jeg m innrmme at det i noen mneder har vrt deilig gjre ting jeg er god p fremfor bryte ned selvtilliten slag for slag. 

P et eller annet tidspunkt m man likevel avbryte treningspauser for  oppn progresjon, s etter ha sett PGA p TV fant jeg ut at tiden var inne for  begynne oppbygningen til en formtopp snn i juli en gang. Akkurat hvordan man beregner formtopper innen golf kan jeg ikke s mye om, men jeg vet i hvert fall at det ta i kllene sine er et sted begynne. Derfor startet 2018-seongen denne uken ved at jeg spilte i simulator. 

I garasjen l golfsettet dekket av visne blader, og jeg da jeg s greenfee-lappen som hang p settet skjnte jeg raskt at det var viktig fjerne negative minner. Synet av pskriften; "Velkommen til oss...." ga marerittaktige flashbacks om tapte baller og vannrette streker p scorekortet, og ble umiddelbart fjernet. I golf er det mentale en viktig del av spillet, og man m akseptere og hndtere det hvis man er s svak at en greenfee-lapp kan delegge flyten.

Jeg tenkte i denne sammenheng p ordtaket; "Ta noe ut av sekken, du trenger ikke bre p alt", og lurte p om Epic-driveren ikke kunne vre med videre. Den ble sykemeldt allerede p innkjpsdagen, og jeg vurderte om jeg i det hele tatt trenger noen driver. P slutten av 2017-sesongen slo jeg jo like langt med alle kllene mine (inkludert putteren), og jeg fikk for meg at det ville vre veldig lett bre en bag med bare en klle i. Men den tanken holdt jeg bare til jeg hrte at Cobra hadde kommet med F8, og p dette tidspunktet mener jeg det er viktig lansere en prinsipiell debatt:

Av hensyn til svake sjeler er det ulovlig ha godteri ved kassen i matvarebutikkene, og av samme grunn burde det vre ulovlig reklamere for dyrt utstyr til golfere som like godt kunne sltt med den gamle hockeykllen sin. For etter ha hrt om F8 kom jeg til at jeg ikke gidder prve den fr jeg eventuelt bestiller den. Det er selvsagt for alle at "Computational Fluid Dynamics" er bra for golfere som verken har flyt eller dynamikk, og Cobra har dermed sikret innsalg til alle med handicap over 30.

Golf
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

Med golfsettet i bilen bar det av grde til Brum Golfsenter. P veien hpet jeg inderlig at golfpausen hadde hjulpet kroppen til avlre alt den hittil hadde lrt om golf, for jeg hadde ikke hatt noen som helst nytte av de bevegelsene jeg tidligere hadde brukt. Dette var et tilfelle av begynne p nytt, og med det mlet for ye slo jeg min frste ball i 2018.

Jeg er usikker p hvor mange baller som gikk i taket og som ikke traff skjermen en gang. Men det var noen. Det var p en mte et fremskritt at ingen rundt meg hadde p seg hjelm, men uttrykket i ynene deres vitnet om at det ikke hadde skjedd noen avlring av noe som helst.

Jeg prvde vre positiv ved si at banen vi spilte s veldig fin ut, og at det var viktig nyte naturopplevelsen som en del av spillet. Selv jeg skjnte at det ld litt hult - vi var tross alt inne i et slags lagerlokale med masse dataskjermer med noe grnt p - men det avledet i det minste oppmerksomheten fra at det var ballspor i gipsplatene over oss.

Rundt hull 12 var jeg mkk lei. Jeg hadde brukt tid p posisjoner og det ene med det andre. Jeg hadde jobbet mentalt med skuldre, hndledd, hode og hofter - bare for oppleve at jeg gynget og knakk s mye i venstre ben at det var rett fr jeg mtte p legevakten med strekk. Og det var da jeg hrte stemmen til en pro ringe i rene:

"Just go out and hit it! Don`t think!".

S p hull 13 gjorde jeg det. Jeg brukte sikkert ikke to sekunder engang fra ballen l p peg`en til jeg slo. Og det funket. Jeg var euforisk. Herlighet; var dette lsningen for mitt golfspill? Kunne dette lse golfkrisen 2018? Hadde jeg tenkt for mye, selv om jeg er kvinne?

Jeg vet ikke helt svaret, for Brum Golfsenter stengte da vi kom til hull 14. Men jeg slutter meg til et sitat jeg fant:

"There are two things you can do with your head down - play golf and pray".

Og personlig kommer jeg de neste ukene til gjre begge deler. Samtidig. Med eller uten en F8.

God golfstart til alle som lengter litt etter gress mens de kjrer p sn:-)

golf-ball on course
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 


 

 

Et slags nyttrskort

Apprentice Viewing Party
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com

S er 2017 snart over, og det var jo et interessant r. Verden lente seg tilbake i vantro da Donald ble innsatt som president, og vi begynte venne oss til at Kim Jong-un skyter missiler mot Stillehavet nr han er sint.

Nr Kim hadde tid mellom utvikling av hydrogenbomber og det  kalle Donald for mentally deranged tok han turen innom en kosmetikkfabrikk i Pyongyang. Vi har sjelden sett Kim s blid som da han holdt p en hrspay mens han oppfordret alle kvinner til ; be more beautiful. Opptrinnet fikk noen til fable om at en plattform mellom Kim og Donald kunne etableres via deres felles interesse for vakre kvinner, men ideen ble antageligvis skrinlagt da Harvey Weinstein ble sendt p rehabilitering.

En annen ting som skjedde var at Irans tidligere president Mahmoud Ahmadinejad skaffet seg Twitterkonto. Mannen som var instrumentell i forby sosiale medier i Iran ville stille til presidentvalg mot Hassan Rouhani, og han hadde penbart lrt av Donald at man kan bruke Twitter til snakke nr man ikke gidder bruke mediene (eller nr mediene ikke gjr som man vil). Dermed skrev Ahmadinejad flgende i sin frste post p Twitter:

In the name of God.
Peace be upon all the freedom loving people of the world
#Imontwitter?.

Profilteksten viste et av de spenstigste forskene p rebranding i nyere historie, da Ahmadinejad beskrev seg som: Husband, dad, university professor, President, Mayor, Proud Iranian, og han oppfordret the people of Iran to join him on Twitter. Akkurat hvilket folk han snakket om nr internett fremdeles er delvis sensurert i Iran var ikke godt si. Dermed hadde planen om flge i Donalds fotspor sine svakheter, og det blir uansett ikke nytt presidentskap hvis Ayatollaen ikke vil ha deg der.

I Storbritannia slet Theresa May med Brexit, og exit var det p mange mter ogs for MDG under det norske Stortingsvalget. Folket pustet lettet ut over at det n bare var en person p Stortinget som skulle kjempe for bruk av hest og kjerre fremfor bil. men gleden varte bare til man husket p at MDG skal sitte i byrdet i Oslo en stund til.

MDG forstod ikke hvorfor folk var sinte. Det hyeste godet er en frisk klode, og dermed mtte folk tle en grad av virkemiddelbruk som vi sjelden har sett maken til. Det var s man begynte forst at folk kjrte med menneskelignende dukker i elbilene for kunne bruke kollektivfeltet p vei til jobb. For MDG glemte at de ikke har innfrt 6-timersdag annet i partiprogrammet sitt, og dermed ble livet i Vestkorridoren vanskelig for alle som akkurat rakk mte p jobb fr de mtte snu for hente i barnehagen. For det er jo greit  ha mat p bordet mens man kjemper for planeten, og snne ting fordrer faktisk at man arbeider.

Ja, s skjedde det jo mange andre ting ogs. Men julesangene ble spilt som de pleier, og det var mye som var fint. For eksempel var det fint at en gutt p 12 r som hadde i lekse stille sprsml til politikerne fr valget ikke spurte de samme sprsmlene om nordomrder og ulv som alle journalistene stilte. I stedet spurte han forsiktig: "Hvorfor tjener ikke de som hjelper andre, snn som brannmenn og politimenn og sykepleiere og snt mer enn de som sitter p kontorer?". Det var ikke s lett svare p. Men det var godt tenkt.

Og det er jo snne ting man kan feste seg ved mens man skyter seg inn i nyttrsnatten samtidig som det kanskje lander en rakett i Stillehavet. Donald kan i hvert fall fortelle at det meste gr strlende. Han avsluttet julen med tweete at:

"I hope evereyone is having a great Christmas, then tomorrow it`s back to work in order to Make America Great Again (which is happening faster than anyone anticipated)!".

Men at Donald har begynt  jobbe igjen orker vi ikke   bekymre oss for fr neste r.

New Years Eve
Licensed from: Brightdawn / yayimages.com


 

Nr er det nok?

 Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

Sammen med den olympiske og paralympiske komite er idrettsforbundet det verste organ i Norges strste folkebevegelse. Med knappe 2,2 millioner medlemskap fordelt p mer enn 12.000 idrettslag har idrettsforbundet jobbet strategisk og visjonrt for komme frem til flgende mantra som fremheves p deres egne nettsider:

Organisasjonen skal vre en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

La oss sl fast at de har feilet, og at forbundet har en vesentlig snuoperasjon gjre for ikke fremst som en drivkraft som hovedsakelig jobber for seg selv.

Trond Giske er i ogs trbbel. Som nestleder i Arbeiderpartiet skal han i flge partiet selv st for; en rettferdig verden der mennesker er frie, likestilte og har innflytelse p sine liv. La oss sl fast at man da ikke kan unnlate ta ansvar hvis man har bommet p egen dmmekraft i forhold til damer, aldersforskjell, alkohol og ulikhet i maktforhold. Og like vesentlig; hans leder kan ikke unnlate ta ansvar for skjre gjennom p en forsvarlig mte nr disse begrepene er i spill.

P overordnet niv tegner begge disse sakene et foruroligende bilde av mangel p tydelighet og handlekraft i viktige deler av det norske samfunnet. I Idrettsforbundet har mangelen p penhet over tid gitt fravr av ndvendige korrektiver. I Arbeiderpartiets tilfelle har det vrt gitt korrektiver til statsrd Giske ? men de kan penbart ikke ha vrt tydelige nok. Eller har de vrt det? Vi fr ikke helt vite hva ledelsen i Ap faktisk har visst, hva de har akseptert, eller hva de har sagt annet enn at Giske har ftt advarsler om egen fremferd.

 Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix

I Idrettsforbundet har mangelen p ydmykhet i den innledende delen av sakskomplekset medfrt akkurat den styen man kunne forvente. I Arbeiderpartiets tilfelle fortsetter tkepratet og unnlatelsen av vre konkret p de faktiske forhold. Det gjres forsk p en snuoperasjon der Giske fr anledning til si unnskyld; men vi vet ikke helt for hva. Det gis ikke full angivelse av de faktiske forhold, og utydeligheten velter utover til man kan fylle den med akkurat det innholdet man vil. For det er ikke lett  tilgi hvis man ikke helt vet hva tilgivelsen omfatter. Og semantikken som er i spill gjr det problematisk ikke mene at dette er vanskelig.

P konkret sprsml om hvor mange damer p 25 r Giske har sendt meldinger til svarer han at det ikke er poenget. Poenget er bare at han skal lre av situasjonen, mener han selv. Han er lei seg. Det begynner Idrettspresidenten ogs bli, vel merke etter at han over en periode ikke hadde noen planer om beklage noe som helst.

Det er p tide stille sprsml ved det symptomatiske bildet disse sakene tegner. Norge er et lite land, og enkelte konger p haugen holder hverandre i hendene helt til det rett og slett ikke er mulig gjre det lenger. Det er frst nr noen utenfra skyter hull i spiralene av stillhet rundt det som skjer at mange politikere og ledere blir engstelige for om de selv kan pvirkes av uforsvarligheten i det som har foregtt. Hvorfor har ingen reagert fr? Og hvis noen har reagert - hvorfor har de ikke blitt hrt?

Diplomatiet har vokst oss over hodet i en verden der tydelighet er mangelvare, og uttalelser kvalitetssikres til de er s runde at man ikke kan forankre dem i annet enn tke. For i tke er det ingen substans. Derfor blir det vanskelig  forsvare seg nr noen blser bort skyene som har forvirret det fulle bildet.

Under rets valgkamp ble det tydelig at tken over landet har vrt tung. Vi hungrer etter tydelighet, mlretting og visjoner som faktisk flges. Vi har behov for ledere som skjrer gjennom, og som forankrer lederskapet i krav og forventninger som det fr konsekvenser ikke leve opp til.

De sprsmlene vi egentlig trenger svar p er nr det ikke holder vre lei seg lenger? Nr skal hensynet til mandatet man er gitt, og til de man skal ivareta via sitt virke, veie tyngre enn hensynet til de som har begtt feil? 

For i disse situasjonen er det flere som er pvirket - men de fleste av disse har ikke stemmer som nr ut akkurat n. Stre kan velge yte disse personene respekt p samme mte som han kan yte velgerne respekt ved velge full penhet. Det er et valg som kan fremtvinge en tydelig beslutning for Giskes vei videre. La oss se om han klarer ta det.

Og i Idrettsforbundet br det ikke bli jul hvis man ikke skjnner at teambuilding for forbundets vedkommende i all hovedsak handler om bygge lag for de 2,2 millionene medlemmene man faktisk representerer. Ogs det handler om respekt for alt fra barna som for frste gang gr ut p en idrettsbane, og opp til vre fremste utvere.

Leadership
Licensed from: kentoh / yayimages.com


 

Golfkrise

Golfer
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Golfsesongen er snart over. De fleste golfere har desperasjon i blikket og booker inn turer til varmere strk for chase Birdies hele vinteren. -Men det er ogs noen golfere som i stedet bestiller seg en selvhjelpsbok. Og en av dem er meg.

Etter ha spilt opp for 12 r siden la jeg umiddelbart kllene p hylla fr jeg tok dem frem igjen for et r siden. Jeg kjpte Ping-kller for halv pris i en tilfeldig pro-shop, og bestemte meg for at 2017 skulle bli "mitt" golfr. Det var ret der jeg skulle komme under 20 i handicap og virkelig vise hva jeg er god for. How hard could it possibly be, liksom.

Jeg burde begynt ane urd allerede da jeg brakk driveren min mens jeg trente i simulator fr banene pnet for sesongen. Hele driverhodet fk gjennom lokalet, og det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke ble erstatningsansvarlig verken for personskader eller knuste vinduer. Jeg spurte pro`en som stod i kassen om gulvet i simulatoren tidvis hevet seg for gi mer realisme til spillet - og om dette muligens kunne forklare hvorfor jeg traff gulvet s hardt. Dette avkreftet han, mens han forsiktig trakk seg tilbake - antagelig for ta p seg en hjelm.

Etter episoden med den brukne driveren brukte jeg mye tid p mentaltrening fr jeg spilte ordentlige baner. Som ledd i dette tenkte jeg eksempelvis at det var lurt studere toppspillernes teknikk p TV. I februar hadde Callaway begynt kjre Epic-reklamen sin under de store rundene, og etter ha sett det jeg senere har ment var en meget villedende reklame var jeg sikker p at "Jailbreaking Technology" var noe for meg Fr sesongen var ordentlig i gang hadde jeg derfor klart bruke 5000 kroner p en custom made Epic driver.  I reklamen for Epic hadde de sagt at; "It`s only in the Epic" - noe som viste seg  vre helt riktig. For det var i hvert fall ikke i meg. Jeg slo ikke lenger eller rettere med Epic`en - det var faktisk s vidt jeg traff ballen i det hele tatt.

Det fine med ha en Epic var likevel at folk trodde du faktisk kunne spille gold nr du kom p banen. Ulempen var at dette selvsagt var helt feil - jeg hadde 54 i handicap og endte dermed stadig opp med se ut som en danske i skibakken som hadde riktig utstyr - men ingen teknikk. Det var falsk markedsfring alle veier, og jeg savnet den mer anonyme tilvrelsen med Ping-driveren jeg hadde brukket i simulatoren. Det finnes tross alt ikke noe episk ved at ballen havner bak deg p utslag, og det eneste som kan gjre det verre er at du fr til noe snt med en klle til 5000 kroner.

Takk og lov hadde jeg mange vennligsinnede venner som gadd ta meg med p banene til tross for at jeg var en vandrende katastrofe. Det kjedelige var at alle disse var veldig gode, og stort sett singelhandicap`ere. Mentalt sett fr man seg nemlig lett en knekk nr man bruker 120 slag p banen mens de andre bruker 70. Ja, jeg brukte faktisk s lang tid at flightene jeg gikk med begynte legge inn tilleggstid nr jeg var med. De tok med ekstra mat og drikke. Noen ganger vurderte de sikkert til og med ta med seg telt. Jeg ba stadig om unnskyldning for at alle kom hjem timevis etter de hadde planlagt, og begynte lure p hva som var galt med meg.

Jeg flte meg verre og verre etter som mnedene gikk og progresjonen uteble, men var positivt innstilt og skulle absolutt ikke gi meg. Jeg hadde tross alt sett Phil Mickelson si: "If you`re not willing to change, how can you expect to get better". Tidvis gikk jeg med sammenbitte tenner og tenkte p Phil der jeg vandret rundt i skogen mens de andre var p fairway. Faktisk var jeg mer i skogen enn p gresset. Og noen ganger - nr jeg endelig kom meg ut p gresset -  var de andre allerede ferdige med putte av hensyn til flighten bak. Jeg s at de andre hadde det hyggelig sammen mens jeg stadig var alene blant rtter og trr. Det kommer til bli hyggelig nr jeg ogs er der ute, tenkte jeg - og nt stundene der alle sto p utslag sammen fr jeg gikk alene inn i skogen.

Nr du har gitt opp hull 9. Marking the eightball for a double bogey.

Det tok ikke s lang tid fr noen vennlig hintet om at jeg burde ta en protime. Det skjedde etter en hendelse p hull 16 p Tyrifjord der jeg bare hadde ftt 6 poeng p de frste 15 hullene. Det smalt for begge singelhandicap`erne jeg gikk med da jeg stilte meg opp feil og skulle til sl rett ut i fjorden. Som i en koordinert intervensjon brlte den ene: "Nei!, jeg orker ikke se p det mer!", og sto og dro i bena mine. Den andre holdt armene mine med innbitt og blek mine mens hun sa: "N m du skjerpe deg!". Antagelig ville de bare hjem fr det ble midnatt, s jeg bestemte meg for ta det pent. Jeg spurte om det ikke fantes regler mot vre tre p utslag samtidig, men det mente de at det ikke gjorde. Og med dette retter jeg en tanke til Golfreglene som p dette punktet br endres av hensyn til snne som  meg.

Da jeg var ferdig med min frste protime var det ingen som sa jeg burde bestilt psykolog time samtidig. Pro`en var kjempeflink og veldig rlig. Han filmet meg og viste driven min i splitscreen mot en toppspiller. Jeg s ikke ut som jeg trodde. Jeg s ikke ut. Jeg spurte om de hadde mental ndhjelp til folk som mistet alle illusjoner. Det hadde de ikke - men det burde de f seg.

Jeg kom meg etter hvert ned p 30 i handicap, noe pro`en min mente var ren flaks. Det brd jeg meg ikke s mye om - det er tallene som teller.

De jeg spilte med begynte p slutten av sesongen likevel  bli mer utlmodige - and who can blame them. Jeg drev med masse tull, og etter ha trkket midt p puttelinjen til en i flighten 7 ganger p en runde utbrt han; "Du kan kanskje begynne lese deg litt opp  p etiketten, for det er der du har potensiale til  bli god!".

Jeg opplevde oftere og oftere hre: "Du kan ta flagget". Jeg hadde jo stort sett brukt opp slagene mine lenge fr vi ndde greenen. de gangene jeg kom til flagget gikk ballen ofte raskt forbi, og ordet "taxi" ble stadig ble mumlet i bakgrunnen. 

Mot slutten av sesongen skjerpet gjengen seg, og det ble bedre. Trstende ord som ofte kom p utslag var ting som: "Den driven var ikke s lang, men det var jvlig skjev." Og noen vil kanskje tolke det som noe negativt - men det gjr ikke jeg. Jeg vet tross alt at nr en drive blir skjev, s har jeg i det minste truffet ballen.

And goddamnit - if you`re not willing to change - how can you expect to get better.

Golfer and Caddy
Licensed from: ewilliamsdesign / yayimages.com


 

 

We need another hero

Help African poor Children
Licensed from: grace21 / yayimages.com

I 1984 flimret bilder av sultrammede i Etiopia over verdens tv-skjermer. Mer enn 1,2 millioner mennesker sultet i hjel, og Bob Geldof mente man ikke bare kunne sitte og se p. Med sigaretten i munnviken ringte han Midge Ure fra Ultravox, og sammen satte de seg ned og skrev Do they know it`s Christmas for samle inn penger. Slik ble Band Aid fdt, og verdens strste stjerner stilte opp for gjre sangen til datidens mestselgende singel i Storbritannia.

Det var fint ha noen helter som tok ansvar for situasjonen, og kollektiv solidaritet sveipet over verden hver gang vi hrte; And there won`t be snow in Africa this Christmas time - the greatest gift they`ll get his year is life.

Ti uker etter at singelen ble sluppet ble Live Aid etablert. Noen mener det var Boy George som kom med ideen etter at Culture Club hadde sunget Do they know it`s Christmas sammen med andre artister p sin pgende verdensturne. Andre sier det var Bob Geldof som var arkitekten, etter at han hadde vrt i Etiopia og sett at distribusjonen av ndhjelp ikke traff. Etter sigende ville Geldof kjpe egne lastebiler for distribuere riktig, men uavhengig av hvem som gjorde hva: Live Aid innebar at det ble avholdt to tvillingkonserter p Wembley og JFK Stadium i Philadelphia. Konsertene ble sett av over 1,5 milliarder mennesker, og de samlet inn mer enn 110 millioner pund til de sultrammede.

Det var "We are the world" og alle var med og sang. Vi fikk se det som skjedde - men det var den gang.

Akkurat n er Afrikas Horn rammet av en langt strre katastrofe enn den vi s i 1984-85. Enkelte eportasjer dukker opp, men de treffer ikke. Hjelpeorganisasjonene har laget aksjonen Stille, og mer treffende kunne det ikke bli, for det er s taust. Hvorfor er det snn?

Mor Theresa har sagt at; "If I look at the mass I will never act. If I look at one, I will "

Josef Stalin sa; "One death is a tragedy. One million is a statistic."

Mangfoldige eksperimenter har verifisert ovennevnte utsagn om at vi relaterer oss nrmere til hva som skjer med en enkeltperson enn med hva som skjer med store mengder mennesker. I "Psychology Today" skriver David Ropeik om "Statistical numbing - why millions can die and we don`t care." Han skriver at tusenvis av barn sultet i hjel p Afrikas Horn i forrige mned. Katastrofen har rammet 30 millioner mennesker. Mer enn 1.4 millioner barn vil antageligvis sulte i hjel i lpet av ret. Det er flere barn enn det finnes i Norge.

Et av barna var fire r gamle Khafra. Med oppsvulmet mage og desperate yne hrte han kanskje noen hviske til moren hans at de ikke visste om han kunne reddes. Moren var s utmagret at hun ikke lenger klarte grte over kanskje miste ham.

Av de to avsnittene ovenfor er antagelig bare det nederste avsnittet som kan treffe, skriver Ropeik - for det handler om et barn vi kan relatere oss til. Men hvert av de andre barna som dde i forrige mned hadde ogs navn. De er bare s mange at de forsvinner for oss.

"Statistical numbing is a fundamental deficiency in our humanity. Denne effekten spiller en grunnleggende rolle i mten mediene velger fronte saker p, og den har vidtrekkende implikasjoner. Media vil at vi skal lese det de skriver, de vet hva som selger, og store tall fra langt borte selger drligere enn en nr personlig historie. Drlig mediedekning gir mindre fokus, og slik gr spiralen i retning av at offentlighetens skelys - som igjen driver policy making og politisk og privat innsatsvilje - blir bortimot fravrende.

 Foto: NTB Scanpix

Verden er overbefolket. Det er klimaendringer og korrupsjon som vi ikke fr gjort noe med. Vanstyre og elendighet som ligger utenfor vr kontroll. Vi skjnner disse tingene, og det er lett rasjonalisere bort muligheten for pvirke. Det har dessuten vrt valg, skijentene er redde for kanskje miste OL i Pyongyang fordi Kim brker s flt, og nyhetsstrmmen er endelst skiftende. Vi er sultne p raske endringer, mens sulten p Afrikas Horn blir uinteressant fordi den akkurat n er konstant.

Da Glenfell Tower brant i London tidligere i sommer s man konturene av Band Aid anno 2017. Britiske artister laget tidenes raskest selgende singel til inntekt for de etterlatte. Det solgte aviser og singler som bare det.

Vi trenger noen nye helter som kan forene det nre og det vi kan delta i samtidig som vi hjelper langt borte. Det blir som med innsamlingsaksjonen til Barnekreftforeningen som tok helt av. Det var et genialt konsept som skapte engasjement og fokus bde p selve saken og p den som ga.

Hvem skal vre dagens Bob Geldof, som bretter opp ermene og skyter hull i spiralen av stillhet rundt en katastrofe av s store dimensjoner at vi ikke fr se den? For vi fr ikke se den.  

Hjelpeorganisasjonene skriker om hjelp mens vi bypasser den strste humanitre katastrofen siden annen verdenskrig.

 And "tonight thank god it`s them instead of you."

Foto: NTB Scanpix


 

Nr syklister blir et folkehelseproblem

Cyclist, Giro d'Italia
Licensed from: bepsimage / yayimages.com

I gr meldte en lokalavis at en 40-rig mannlig syklist var observert p en sykkelsti. Mannen var ikledd tettsittende shorts og selvlysende t-skjorte med sponsormerker som han selv hadde betalt for. Syklisten hadde selvsagt ikke valgt rote seg bort fra hovedveien selv, og med sjokkert mine uttalte han at;

"Det skjedde fr jeg fikk sukk for meg. Jeg svingte rett og slett feil, og plutselig var jeg p sykkelstien. Det var som om alt svartnet. Det var uoversiktlig og krevende der ute, og jeg kunne ikke sykle med nsket fart. Strava`en meldte at jeg l bak alle gutta p tempoetappen p vei til jobb, og jeg mtte rett og slett avbryte hele turen for ikke f dette p statistikken!"

Samtidig var det sedvanlige tilstander i resten av landet. Sykkelstiene l de og forlatt av syklister som i stedet befant seg p landets veier. Det var bruk av vindusspylervske og langfingre nr syklistene sneiet forbi i ddvinkler, og brutto nasjonalt blodtrykk kte for hver eneste syklist som mtte forbikjres med risiko bde for bilistens og syklistens liv og helse.

I lpet av en slik dag tok det ikke mange minuttene dokumentere at usedvanlig mange syklister later til ha tungt for forst at en sykkelsti er en smal vei laget for syklister. Sykkelstien har flere forml, og ett av dem er at det skal vre trygt og godt sykle der.

Dersom det ikke er ordet "sykkelsti" som er vanskelig forst s kan manglende bruk av disse stiene skyldes drlig sidesyn hos personer som liker tettsittende klr og teknologiske duppedingser. Det er nemlig et gjennomgende fenomen at enkelte syklister stadig overser penbare muligheter for trygg sykling, og at de samme syklistene ofte har veldig trange tryer og pulsklokker p. -Og de ser ikke noe srlig til sidene heller - det skal vre sikkert og visst.

La oss se p noen eksempler som kanskje kan bidra til opplyse saken:


Her ser vi en syklist som penbart br komme seg til optikeren med en gang. Sykkelstien gr inn til venstre, men det ser vedkommende alts ikke. Her er det bare oppfordre til bruk av briller og eventuelt innfre pbud om parkere sykkelen for godt. -For ser man ikke sykkelstien i denne situasjonen s er det nok mye annet man heller ikke ser. For si det snn. Vi skjnner selvsagt at distansen blir lenger hvis du ikke flger hovedveien i dette tilfellet - men vet du hva - det gir vi beng i s lenge vi slipper kjre forbi deg p svingete veier.

 

Ogs her ligger sykkelstien til venstre, og det er rett og slett vanskelig forst hvorfor personen p bildet ikke tar hensyn til andre enn seg selv nr vedkommende velger  sykle p veien. Her er distansen den samme p henholdsvis vei og sykkelsti, og da br bilister p vei til jobb kunne slippe snegle seg bak og forbi syklisten. Det kan virke som om mange syklister tror de sykler like fort som biler kjrer, men la oss bare parkere den diskusjonen en gang for alle: DET GJR DERE IKKE.

 


Her er sykkelstien til hyre feiende flott og nesten like bred som veien. Det var faktisk fristende kjre bilen over p sykkelstien for slippe alle syklistene, og snart er det vel snn det blir. Bil p sti og sykkel p vei. Ytterligere kommentarer er overfldige.

 


Dette bildet viser en klassisk landeveissituasjon med to syklister i bredden. Syklistene er vanskelige se. Sykkelstien ligger til hyre litt utenfor bildet. Sykkelstien er mer ulendt og kronglete enn veien, men den ville bde vrt tryggere og gitt vesentlig mer trening hvis trening hadde vrt poenget med all denne syklingen.

 


Avslutningsvis kan man jo se litt p dette bildet. Her er det noen som har skjnt at sykkelstier ikke brukes av sykler, s det lokale nringslivet har i stedet etablert sin egen reklamesone. Riktignok str skiltene i utkanten av sykkelstien, men det er det egentlig ingen grunn til at de skal gjre. For syklistene som vkner i morgen tidlig fr ingen problemer med de skiltene. Nei -  de syklistene legger seg heller i ddvinkelen din ute p veien. De irriterer vettet av deg. Du er redd for kjre p dem. Blodtrykket ditt stiger for hver reklamebefengte trye som passerer. De fr deg til  banne nr du nesten har kjrt p dem fordi de ikke skjnner at det er livsfarlig  sykle forbi p hyresiden mellom bilen og fortauet nr bilen blinker til hyre!.

Det er derfor noen syklister har blitt et folkehelseproblem.

For alle inkludert seg selv.

-Og hvis du synes det er urettferdig skjre alle syklister over en kam - og hvis du tenker at vi m dele p de veiene vi har - s kan vi vre enige om at sykling i seg selv er en strlende ting.

Bare ikke ligg i ddvinkelen min.
 

Generasjon E for "Engstelig"

Illustration TERROR with fire on black
Licensed from: Wolfgang Zwanzger / yayimages.com

Det er pske. Bilen er full av barn og lyden av P4. Det er sol og idyll helt til nyhetene kommer p. Reporteren snakker om Stockholm og en sprengladning funnet p Grnland i Oslo. Vi hrer p i stillhet helt til vi krysser broen ved Brevik. -For det er da det kommer:

"Denne broen er s skummel, mamma. Se p de stengene som skal holde den oppe. IS kan sikkert bare kutte de stengene -  og hvis de gjr det s faller vi ned!".

Vi faller ned.

Jeg blir stille et yeblikk. Fr vondt i magen. Barn som for f yeblikk siden snakket om fotball har en gryende angst i seg som ikke har vrt s uttalt fr.

"Er du engstelig?", spr jeg.

"Ja" er svaret.

"Men lille venn; terror er ikke........."

Jeg leter etter ordene. "Vanlig". Kan jeg si at terror ikke er vanlig?. Det fles feil. Det er jo angrep hele tiden.

Jeg famler, og sier at terrorangrep rammer veldig f. Det er viktig at vi tenker at det meste gr helt fint. Vi m leve som vanlig, og vi vet at det er mange som passer p oss hele tiden. Jeg forteller om etteretningstjeneste og statistikk. Vi snakker om terrororganisasjoner. Jeg forteller at IS taper terreng, og vi er enige om at lederne av snne organisasjoner er feige p alle tenkelige mter. 

Men s kommer det fra baksetet:

"Jeg skjnner ikke hvorfor myndigheter forteller at de driver med etteretning. Da rper de jo alt. Og dessuten kan de ikke vre s gode p det nr terror skjer likevel. Se p den lastebilen, mamma. N tenker jeg at den kan komme til svinge og kjre p noe, og s tenker jeg at alle sikkert kommer til flge mer med p lastebiler enn de har gjort fr."

Selvsagt kommer vi til se mer p lastebiler enn vi har gjort fr, tenker jeg. S er jeg rlig og forteller litt om enceller og at det av og til kan vre vanskelig plukke opp spor. Likevel er sjansene sm, og vi skal ikke bekymre oss. Vi er heldige i Norge, sier jeg - helt til PST er p radioen og forteller at trusselnivet i Norge er oppjustert.

"Vet du - det str p facebook at han jeg gikk i klasse med fr var p vei til hun jenta som ble drept i Sverige. De var venner. Hun var elleve r. S man vet jo aldri, mamma".

Det siste var ikke et sprsml. Det var et barn som konstaterte et faktum.

Det kommer nrmere. Jeg blir forbannet. Jeg kan rasjonalisere og forklare bort alt bortsett fra tilfeldigheter. Jeg sitter sammen med generasjonen som fr den nye virkeligheten rett i fanget helt fra barndommen av. Hvor som helst, nr som helst.  

Vi snakker om Donald Trump og Syria. Putin og Assad. Det er kjemiske angrep og barn. Det er sprsml om hvorfor noen av damene i IS dekker til fjeset sitt. Jeg svarer at det  dekke til fjeset sitt ikke bare kan kobles til IS, det handler om kultur, religion, skikk og valg - og det er ikke i seg selv noe slemt. -Men s blir jeg forbannet igjen. Hele niqab-debatten kan man skyve et visst sted - for om ikke annet kan man vise fjeset sitt av hensyn til verdens barn. Dette er ikke tiden for dekke til ansiktene sine med noe som helst. Disse barna er usikre nok fra fr, og s enkelt er det med den saken.  

Vi svinger inn p CirkleK for kjpe plser. Barna lper inn og har glemt det hele for n. Snn er det jo med barn. De kommer ut igjen etter ha mast om nye hodetelefoner. -Og mens jeg ser to ganger p lastebilen som svinger litt nrme dieselpumpen bestemmer jeg meg for at vi skal lage verdens beste pskejakt. Hvor som helst. Nr som helst. For hva annet kan vi egentlig gjre.

roses in wall
Licensed from: iandho / yayimages.com



   

Slam dunk til Senterpartiet


Foto: Senterpartiet

Hvis du ser noen ulver som med nedsltt blikk haster mot grensen til Sverige s er det fordi de har hrt om de siste meningsmlingene til Senterpartiet. Partiet er n landets tredje strste, og i Sogn og Fjordane har partiet utrolige 33,9 prosents oppslutning. Den overhengende faren for at sauene utryddes av rovdyr er dermed mindre enn fr, og ordfrere over det ganske land puster lettet ut og har begynt pusse p ordfrerkjedene sine igjen.

Slagsvold Vedum har ledd seg frem til helgens landsmte, og han ler fremdeles. Han smiler av pstander om populisme, og dette partiet gjr alt riktig for sin egen del akkurat n. Senterpartiet har nemlig skjnt hva som gjelder for sanke stemmer i moderne demokratier - og det er at noen sier de skal ta vare p alt som ligger innen 3 kilometers radius fra stedet der man bor.

Mens Hyres landsmte var en dempet affre der Ernas innledningstale omfattet s mye at man sovnet fr linje 887 s har Senterpartiet fokus p noen f kampsaker som treffer akkurat de riktige velgerne. P nettsiden sin stiller partiet blant annet flgende sprsml:

"Hvorfor skal du mtte reise i timevis for f tak i sentrale tilbud i din kommune?", og det er godt spurt. For i dag er det ingen som vil reise for f tak i noe som helst. Tvert i mot vil vi helst ha alt fra legevakt til brd levert rett p dren, og hvis vi faktisk m g ut vil vi selvsagt ikke mte dyr som teoretisk sett kan vre farlige. Det vi heller vil mte er synet av en tollmur som beskytter det vi produserer mot konkurranse fra utenlandske varer, og dermed er ogs forslag om tollmurer og strengere grenser lett salgbart materiale.

For mene at det foregende er gode ideer m man riktignok se bort fra at det er latterlig dyrt opprettholde en miniregjering per 500. innbygger - og at vi sliter litt med biologisk mangfold og omstilling til oljeprisfall og teknologisering - men likevel: Vi er alle oss selv nrmest.

Tre budskap kan vre nok til vinne et valg. Det skjnte Donald Trump, og det skjnner Slagsvold Vedum. Det er derfor Erna og co fr litt av en utfordring med  formidle at Norge har store utfordringer som vi kollektivt m ta tak i. -For mens de borgerlige selger Erna som den store lederen som kan ta oss gjennom en trblete fase sier Sp ganske enkelt at de skal ta vare p deg og nrmiljet ditt. Dette er Senterpartiet mot Hyre akkurat n. En smilende Vedum mot en alvorstung Erna som prver bli landsmoder ved formidle et komplekst budskap. Dette er jovial beskyttelse av det bestende mot langsiktig planlegging av hvordan vi skal mte teknologisering, oljeprisfall og kjedelige ting som kan medfre at vi faktisk m ta i et tak som nasjon.

Arbeiderpartiet lekker som en sil fordi Gahr Stre egentlig har vrt skadeskutt siden han ikke klarte ta stilling til at ytringsfrihet er en viktig ting. Stre snakker s utydelig, mens Slagsvold Vedum er direkte og lager lister over fremmedord han vil forby fordi de er for snobbete. -Og det er ingen som tror at Stre har en slik liste. For si det snn. 

Senterpartiet strutter av energi, Arbeiderpartiet blr, mens den sittende koalisjonen er sliten og blek mens den prver svelge og glemme kompromissene sine. Dermed kan vi begynne tenke litt over hvordan hverdagen blir hvis alle sentrale funksjoner flyttes til steder der det bor mindre enn 70 mennesker fra fr, samtidig som rosemaling innfres som obligatorisk fag p alle klassetrinn.

-Og nr Senterpartiet "tror p hele Norge mens Hyre bare "tror p Norge " s var helgen en slam dunk for et parti som ler hele veien til velgerbanken. I hvert fall inntil de vrige partiene har konsolidert strategiene sine til mte en x-faktor som f hadde tatt tilstrekkelig hyde for. 

Et forslag er at de borgerlige begynner med snakke om hvem som skal betale for all rosemalingen. For eksempel.


Foto: Senterpartiet

"How to murder your life"

 

 

Midt i New York bor 34 r gamle Cat Marnell. Cat er tidligere beauty editor for XO Jane og Lucky, og hun har vrt skribent for Vice med en serie artikler under headingen; Amphetamine Logic. Hun har en srdeles skarp penn, samtidig som hun er avhengig av nr sagt alle reseptbelagte piller og narkotiske stoffer som kan oppdrives.

Cat ble en sensasjon fordi hun var helt penhjertig p misbruket sitt, og fordi hun pitchet skjnnhetsprodukter med samtidige beskrivelser av alvorlig avhengighet ved skrive ting som:

My life is a mess, but I smell like vanilla ice cream, og

3 beauty products I must have when I am soooo sick, and not even in a fun coke-heady way.

I flere r klarte Cat balansere misbruket sitt med vre en journalist som alle redaktrer kjempet for beholde, men det gikk stadig nedover med henne. Da sammenbruddene kom p rekke og rad skrev hun seg gjennom opphold p psykiatriske avdelinger og dager hun ikke husket noe av - samtidig som hun i fullt alvor redegjorde for at ikke engang medikamentutlste psykoser var god nok grunn til ikke bruke balsam.

Cat skrev at hun aldri hadde hatt s fint hr som etter to uker som tvangsinnlagt, sniffet badesalt midt i kontorlandskapet nr hun faktisk var p kontoret, og skrev en gang til sjefen sin at:

Jeg tok heroin i gr, og n er jeg s syk at jeg ikke orker komme p jobb.

Og dermed mistet Cat jobben i XO Jane etter ha nektet fullfre et rehab-opphold.

Cat hadde p dette tidspunktet blitt en kultfigur, og forlaget Simon and Schuster ga henne derfor 500.000,- dollar i forskudd for skrive en selvbiografi. Til dette bemerket hun at:

I couldn`t spend another summer meeting deadlines behind a computer at night, when I could be on a rooftop looking for shooting stars and smoking angel dust with my friends while writing a book".

Forskuddet ville Cat bruke p narkotika - og hun satte i gang med nettopp det. Derfor tok det 3 r, en heroinoverdose og flere rehabopphold fullfre boken How to murder your life. Boken har hun dedikert To all the party girls, og den ender ikke slik mange slike biografier gjr - med at hun er avvent og lykkelig. I stedet fortsetter hun med et semimisbruk, og sier at hun antageligvis alltid vil gjre det.

P veien til semimisbruket har Cat fortalt om insomnia, angst, bulimi, promiskusitet og at det ikke er morsomt ta abort i andre trimester. Hun beskriver selvforakt og englestv i samme setning som hun omtaler selvbruningskrem. Det virker farlig, og kritikerne er delte. Er dette forherligelse av destruksjon eller har hun et viktig prosjekt? 

Da Cat skrev om Whitney Houstons ddsfall forskte hun forklare hva hun selv tenker om det hele:

"Desperate drug addicts go on the internet late and night and prowl around looking for writers who will talk about using. I was one of those internet-searchers, looking for help on the fucking internet, night after night. I`m writing this for them".  http://www.xojane.com/entertainment/whitney-houston-dead

Cat nsker ikke forherlige livet sitt. Hun sier bare at hun fortjener en plattform ytre seg fra p samme mte som alle andre. I stedet for trekke seg bort fra offentligheten og skjule misbruket sitt sier hun rett ut at hun er dysfunksjonell, skadet og tidvis helt ute og kjrer. Samtidig s har hun noe si, og hun vil at det skal vre rom for snne som henne.

Hun beskriver at de fleste stjerner som har ddd av misbruk dde i sitt eget hjem, sitt eget badekar eller i sin egen seng. Hun beskriver at skam og skyldflelse ofte medfrer tilbaketrekning nr misbruket blir som verst - og som farligst. Hun sier at vi bidrar til at det blir snn fordi det synlige misbruket er tabubelagt og flaut.

Cat utfordrer rammene for hva vi forventer av en misbruker, og ber deg vre obs p at det kan finnes en hytfungerende misbruker rett ved siden av deg uten at du vet det. Men bunnlinjen er aller mest at hun ber deg om la vedkommende f vre der uten skam ogs nr ingen ting fungerer lenger.

Cat har et poeng nr hun mener det m vre lov til delta i offentligheten uten at man har klart lse alle problemene sine frst. At hun samtidig kan vre farlig er likevel helt klart. Hun er vakker, intelligent, og har ftt kultstatus fordi hun er like opptatt av heroin som av sminke. Hun havner i toppsjiktet av alle som skriver om selvdestruktive handlinger - herunder bloggere som pner seg om skyggesidene sine for beholde lesere - samtidig som de blir populre, ikoniske og interessante p premisser som kan f vidtrekkende konsekvenser. De sier at de ikke er rollemodeller, men blir det likevel. 

Vi er vitne til at Cat beskriver en langsomtgende kollisjon der hun selv er frer av bilen som nrmer seg fjellveggen. Hun vet det selv ogs, og styrer stdig mot den veggen.

How to murder your life beskriver akkurat det den sier at den skal gjre. Og det er sannelig ikke lett ta stiling til om Cat Marnells mrke er viktig snakke om, eller om det er farlig.

Antagelig er det begge deler, noe som kanskje ogs gjelder for deler av den norske bloggsfren.